ser tilbake til hva .....

(Sorry for engelsk tastatur eller noe, ett eller annet har skjedd, men vet ikke hva) >_<

Totusenogelleve er-lik ett sykdomsaar .. Ser tilbake og tenker - dette er noe jeg ikke vil noe mere , eller vil jeg. Ambivalent som jeg er saa tenker jeg i det ene oyeblikket vil jeg bli frisk, i det andre onsker jeg aa bli der jeg var. Jula, romjula, nyttaarsaften har vert forrykende. Koselig med all denne familiesamlingen. Vert hos familie som jeg ikke har sett paa evigheter, saa altsaa, veldig koselig :) Naa kjenner jeg, forste nyttaarsdag, at jeg er veldig sliten. Har vert sterk igjennom jule,romjula og nyttaarshelgen. Spist mat borte hver gang jeg har vert p[ julebesok, smilt og kost meg med familien. Og naa faller formen. Feberen kommer, oreverk og skallebanken. Har jeg lov til falle litt naa eller maa jeg fortsette ut dagen idag med aa vere sterk. Imorgen er det Mandag, og det er veldig godt!!! Tilbake til det trygge, blir godt aa slippe aa tenke saa paa hva jeg skal spise. Faar den maten vi faar, slippe ditt og datt. Ikke rart man blir sliten naar man tenker paa mat dagen lang, hva man skal spise, naar man skal spise, hvor man skal spise, hvordan man skal spise, om jeg tar bort det kan jeg spise det, tar jeg det kan jeg IKKE spise det. Uff  S L I T E N!!!

Satser paa det positive i totusenogtolv.
Og naar jeg ser tilbake til det forje aaret, ser jeg paa de oyeblikka jeg satt pris paa.


Nyttaarsforsett er noe jeg ikke lager meg, tar bare en sjangs paa at jeg faar til det jeg onsker.
Som feks:
* spise sunt og normalt
* trene frivillig og nyte
* vere sosial
* ta gode valg
* begynne aa jobbe igjen
* gjore det jeg selv onsker
* hore paa kroppen ikke hode, sykdommen
* finne kjerligheten min for min samboer
- og sist og ikke minst, F I N N E livet!!

Har sagt opp leiligheten, og satser paa en ny start paa ett nytt sted :)
Ser fram til aa finne ett sted jeg kan trives og i ett rolig strok!!

Uansett - G O D T N Y T T A A R , sterke mennesker <3



Starter aaret bra, med panikkangst....
For hva, alle krefter er ute, lei av aa jobbe, lei av aa tenke, lei av handlingene - S L I T E N -_-


Mitt nyttaars motto 


* Ver aktiv, spis det du vil, med maatehold, og slutt aa vere saa hard mot deg selv *


Vil overvinne A N G S T E N , tvangen og tankene......

tyveelleve

Da er snart året omme. Nytt år, ny start, blanke ark og friske minner. GUUUD å jeg gleder meg til å begynne på nytt år. Desember er en s t r e s s full mnd, og bare for en aften. Romjula er koselig - masse fine og koselige filmer! Tidlig oppe om morrane, nyte ro og freden med en eller tre kopper med svart dampende lykke ;O) Tegnefilmer og pusekos! Soloppgangen første juledag kommer nå med fargene rød(oransje) blå og lille-rosa. VAKKERT naturvesen! Knitring fra peisen og lukten fra juletreet er bare lykke <3 Lukter godt!!

I jula, romjula må / burde man fokusere på det gode, det positive og det varme! Selv har jeg ikke noen spesielle gode minner, opplevelser fra julenes fortid, men prøver å se det gode i det meste. Prøver å finne gode stunder å ta med videre på reisen. Gleder meg til det året jeg kan se tilbake og tenke - for en fantastisk juledag ;)

De beste julegledene er å se andres smil og glede!


Noe jeg ønsker meg å få med meg neste år, er ett show med Lisa Williams <3


Noen som har vært ett eller flere show av henne med positive opplevelser?






GOD JUL videre - håper dere har noen fantastiske dager med familie, venner og kjære!!

S.I.N.N.E !!!

ND endte i vasken og rett i søpla...
Har to ND jeg skal ha i meg daglig, skulle da ta min andre lørdag formiddag, angsten, sinne og frustrasjonen kom, og det gikk utover ND. Åpnet alle, helte dem ut og kastet den, braste ut i søpla, og dem forsvant. Angret senere, pga da måtte jeg på apoteket å hente nye, noe jeg ikke fikk til -_- så dagen idag (søndag tredje advent)blir det vanskelig å få i seg ND. Må jeg da få i meg ekstra mat for å få til vektkravet imorgen / for uka >_< HJELPES å teit!!!!! SF vant den forbaskade kampen. Angsten er så jævlig at jeg har ikke ord. Den gjør meg fysisk og PSYKISK dårlig!!


Hadde ellers en hyggelig dag med min kjære, første gangen på år og dag som vi hadde en lørdags kveld som kjærester. Var på kino (arme riddere) (Satt gjennom filmen med angst, kvalme, skjelving og skallebank) vi holdt hender, smilte og hadde det koselig <3 <3

CELINE DION - SO THIS IS CHRISTMAS

Hvorfor skal ikke det være "lov"

Hvorfor kjenner jeg nå at jeg har fortalt for mye av det som har befunnet seg i dype graver bak murer fra herrans år. Hvorfor skal ikke det var lov å dele. NÅR skal jeg få lov. Når skal jeg få lov til å kjenne på at jeg kan ta imot hjelp. Når kan jeg også få lov til å bli "svak" og skal kunne trenge andre - ikke bare meg selv. Orker ikke å stå alene med denne slitsomme tiden og angsten som jeg har bært og bært på i alle år. Har nå bringt litt av det fram til dagslyset og igjen får jeg bråk med den/det/de - eller hva nå som lever inni meg. Ett rent Helvete blir det.


Eksponering på eksponering!!



Full uke med tog kjøring. OJ :D Om jeg bare kunne kjent på mestring. Har klart meg igjennom 2 x5 turer uten å flykte, har klart å kontrollert pusten, tanker, kvalmen og følelsene. Klart å sitti i angsten uten "dødd" (som jeg alltid føler at jeg skal når jeg blir kvalt av følelsen) Mandag - Fredags uke er gjennomført - og ny uke kommer!


JUL! 2 uker går fort. Mnd ukene dagene flyyyr. Kjenner presset med at gavene snart må være i boks, sånn at jeg kan fokusere på noe annet. Håper på en God Jul! Har dessverre ingen gode minner ifra Jul. Husker bare masse kjefting og smelling. Alkohol ødelegger så mangt -_- Når jeg blir stor ;O) skal jeg lage mine egne tradisjoner <3 


1 ting til : Hvorfor er det ikke lov å spise tyggis eller sukkerfrie pastiller ? :O Noen andre som ikke får "lov" ?

                                             

Gi meg vinger

lær meg å fly.

Ta bort mine sorger

tunge som bly.

Slipp frem sola

la den varme mitt kinn.

Bryt ned mine murer

hvor ingen lenger slipper inn.

Vis meg ditt vennskap

vis meg ditt smil

fjern min usikkerhet

ta bort min tvil.

Hold meg i hånden

når jeg gjennom mørket

må gå.

Slipp den ikke

før jeg igjen

alene

støtt og stadig kan stå.

Traumene som kommer krypene

ORKER IKKE.
Lokket jeg i mange år har holdt nede, popper opp!
Mange følelser som kommer på løpende bånd. Kjenner meg ikke klar for å kjenne på dette nå. Har nok fra før. Muren jeg har bygget på i all min tid, klarer ikke selv jeg å komme over eller igjennom. Vil så gjerne være ærlig med meg selv og behandlerne mine. Det er noe jeg ikke får til, samme hvor mye jeg ønsker. Følelser er noe jeg sliter med, åpenhet er vanskelig - Vanskelig å sette ord på tanker og følelser. Registrer ditt og registrer datt - særlig at jeg får til. redd for hva som kommer opp og fram. Blir det enda mer å jobbe med - enda mer jeg får "slengt" i tryne -_- 


Vanskelige dager er det ikke lite av. Kjenner jeg blir mer og mer deprimert! *Trist* Angsten stiger mer og mer for hver dag hver uke - HAT på vektoppgang!! Kjenner SF presser seg på. Jeg er sliten. Orker ikke mer motgang. Nummen-heten er blitt en vane i hverdagen. Halsen er ubehagelig tett. Beina er tunge som bly - samtidig som det kjennes ut som jeg går på gelè. Svever på en rosa sky ? Kroppen verker og stritter imot! Tom for energi.


Juleshopping - var med min mor igår på en liten handle runde. Ble lite med julegaver, til andre - ble litt på meg ;D Og det gjør jo godt. Trenger nye klær nå fortiden. Skulle kastet mye av kles skapet. Er jeg klar for det ? :O Vet jeg BURDE DET!!


Til mandag begynner jeg på uke tretten av behandlingen. OJ. Hvor ble det av tiden - Ukene bare flyr avsted.
Bare sju uker igjen. Vil ha masse tid til stabilisering - men er redd for vektoppgang. Står midt i mellom barken og veden ;`( Stoler ikke på og Tør ikke å teste ut KP fult. Kjenner jeg får hodepine av tanken. 
Det er ingen dans på roser - heller en dans på tornebusker!!




Legger ved en sang <3

Brandi Carlile - The Story

Fins det positive kommentarer om kroppen ??

"Hyggelige" kommentarer er triggende.

Ihvertfall syns jeg det.

Alle slags.

Selv om det sies at jeg ser bra ut 

eller 

det at jeg har blitt tynn.

Når er det OK å kommentere hvordan folk ser ut ?

Jo,

kanskje når de selv hinter til det 

og når folk ser at de har slanket seg 

på den "bra" måten.

Ikke lurt å kommentere en spise-forstyrret

jente eller gutt.

Det blir aldri tatt imot på den positive måten.

Ihvertfall ikke fra min side.

Vekta er grusom, 

forferdelig, 

fæl, 

en fiende, 

å tenke på!!

og om noen sier at jeg ser bra ut,

blir det enda vanskeligere å spise, drikke og det som følger med.

Så hvorfor ikke bare la være å si noe ?? >_<

Kommentarer HATER jeg rett og slett.

Det tar tid å komme over denne kneika 

med å godta vektoppgang

mat

drikke

fysisk

psykisk

vondt

sosial

-

alt er en 24/7

arbeidsdag!!!!

kløøøør

Lurer på om jeg har fått noe i kroppen jeg ikke tåler - klør og jeg klør og jeg klør! * Kløe syke* ? :O Stress kanskje, indre stress. Det er beina som er værst , våkner opp om natta og klør meg til blods. Veldig merkelig og ikke minst slitsomt! Stå opp kl 5, da orket jeg ikke å ligge å vri meg mere. Så nå er det fyr i peisen og godt og varmt <3 *LYKKE* 


Idag er det kort dag på "SPIS" , jeg liker denne dagen svært lite. Angsten spiser meg opp innvendig - igrunn har angsten vært ille siden mandag - men ellers er Onsdager slitsomme , pga kortdag. Andre liker sikkert korte dager, men jeg er omvendt, pga all ventingen på taxi og styr, og laging av frokost selv.
Men veldig godt med alene tid på morgen - er en dag i uka jeg har det og må bare nyte <3 *Ro og fred*




Godt at man har tak over hode og varme i hus!

Ha en superduper dag!!

såååå lite ....

Tenk -

tenk at så lite ,

skal få 

sååå mye anger!!

Spiste det søte m.m

som jeg skal gjøre hver dag,

men her hjemme får jeg

det ikke til på

samme måte som på

"SPIS"! >_<

ANGRER!!

Sitter i så mye angst nå 

at jeg er redd for hva

jeg kommer til å gjøre ;`(

Tenk at så lite skal utløse så mye -.-

Trist, grusomt og fælt å tenke på!

Hva var det som skjedde med meg.

Hvorfor skjer dette.

Rett og slett rådløs

Vil ikke dette

Orker ikke

Skal være såå glad når denne dagen er over!

Tenk om jeg bare kunne lagt meg nå, 

og våknet opp og det var Mandag.

Gleder meg til uka kjem.

Da er det tilbake til det trygge!

Helgene hjemme er bare styr.

Masse tankekjør 

og unødvendig stress.

LA MEG VÆRE!!!!

Mmm

Alene tid på morran gjør dagen - stort sett! Nyter noen kopper med svart dampende lykke (kaffe) ;D Og frokost da selvfølgelig. Hadde jeg ikke fått alene tid hadde jeg vært sur som ei paddelusk. Helger er hellige, lørdager og søndager er de enste dagene jeg har morgen alene, så nyter og nyter! Ellers i uka er jeg på SPIS. Kommer ikke unna disse alene tidene, MÅ ha de bare MÅ ha de! De siste dagene har jeg tenkt til å svare ja til å passe litt på huset til hu mor mens henne er i Spania (desember til april) - ikke hele tiden, men innimellom :O Lurer på hva samboeren min sier til det >_< Vil jo ikke såre noen, men trenger å være litt alene og tenke BARE på meg selv og bli friskere. Vet ikke om det er dumt. Om det er meg eller SF som ønsker denne tiden alene. Om den ser muligheten til å underspise og overtrene. Hm! I tenke boksen all day long... Tror jeg trenger å komme meg bort ifra dumme kommentarer og teite blikk. HATER kommentarer, de gjør ting enda vanskeligere. Flykter jeg fra "problemene" eller jobber jeg imot dem? Helgens KP har dessverre noen hull :O Noen minus her og der. Og noen "kjappe" måltider for å få de unna før samboeren min kommer hjem. Vanskelig å spise med tilskuere. Og hvorfor er det ekstra vanskelig med den jeg bor med..? *Tenke tenke* Hvorfor skal det være så vanskelig - mat er jo normalt å spise for å overleve, og for å nyte , men jeg klarer det virkelig ikke. Maten vokser i munnen, halsen tetter seg og jeg kvalm og uvel. Hva er det som setter dette i gang. Jeg blir KVALT! 


Imorgen er det allerede mandag - den berømte veie dagen! Like spent hver gang. Sørger over disse hullene i KP >_< Det er ikke mye, men kanskje nok for at ikke vektoppgang skal bli til eller kanskje det er nok. How knows ? 


§ Alt har røtter som den lille spire støtter.
Får spiren gro kommer den jo, til å vokse opp som den vakreste knopp.
Gjelder alt som livet er gitt, lar seg ikke fra røttene splitt.
Genene følger alltid med, samme hvor langt det værer avsted §


       ......

Trist

Merkelig hvordan ting påvirker en.
Kommentarer kan være så sårende. Fikk en her om dagen - Syns du er blitt rundt jeg.
WHAT? - Takk tenkte jeg og måtte spørre hva jeg hørte. "ikke ta det ille opp" Ikke ta det ille opp - du er blitt rundt. Takk for at  du gjør det "lettere" å få i seg mat. Takk for at du gjør det lettere å få til vektoppgang. Takk for at jeg kanskje er ett skritt nærmere for å miste plassen min på SPIS! Takk skal du faen mæ ha!!!!


Hvordan la være å la det gå inn på en ?


En med spiseforstyrrelser tenker ikke annet på enn mat, vekt, KCAL, karbohydrater, mat, trening, light, mat, kropp, mat heele tiden. (hvertfall så gjør jeg det) fins ikke mere slitsomt enn å skikke på klokka for å se hvor lenge siden man spiste eller hvor lenge siden man tok noen øvelser for å kjenne seg "lettere"! Kjenne på kroppen om man fortjener mat (noe man(jeg) sjeldent gjør), men noe jeg MÅ få til for å kunne få det normale tilbake.


Her om dagen fikk jeg en tlf samtale, noen lurte på hva som feilte den pga personen kastet opp etter hvert måltid! Personen spurte meg pga regnet med at jeg hadde vært borti det eller kjente til "symptomene" ? :O Hvorfor og hvordan skulle jeg vite om det ? - Bare fordi jeg har SF ? Så skulle jeg vite om det ... Nedvergende ;`( Og FREKT!!! Kunne ikke blitt mer såret eller skuffet. Folk vet ikke hva jeg sliter med eller hva jeg må igjennom HVER ENSTE dag for å få livet tilbake. Føler folk bagatelliserer det!! Trist! Og når den personen endelig  ringer meg (familie), så er samtalen om seg selv ? Ikke spør meg hvordan jeg har det - SKUFFENDE!!! Så lei av at andre hele tiden tror jeg har noe å gi og gi og gi hele tiden , og ikke få noe tilbake... Jeg også trenger det! Men nå kjenner jeg at jeg må isolerer jeg meg fra de som skuffer meg hele tiden. Har ikke tid eller ork til å leve opp til både det ene og det andre - må få meg selv på beina før jeg kan g andre noe som helst! 


Drit og dra!


Innerst inne håper jeg vel bare at de skal bry seg litt og spørre meg om hvordan jeg har det!


Om jeg skal dra fram noe positivt så må det være at det enda er varme grader ute ;D
Og kanskje at jeg kan ta med meg de måltidene jeg klarer alene som en mestring (om jeg bare kunnet kjent på det som en god ting)


Go`hælj <3

Øvelse

Angstlidelse .... Dagen igår tok jeg toget hjem ifra enheten - husker ikke sist jeg tok toget! Det var en helt grusom tur. Tårene rant og rant. Husker svært lite av turen, uten om at jeg satt i mye angst og var innesluttet. Satt på toget helt til jeg skulle gå av (mestring) - (som jeg overhode ikke kan kjenne på). Tanker om døden kommer, er ikke redd for å dø, men er redd for at noe skal skje meg. Selv om jeg ikke redd for det likevel. Tenker stygge, dumme tanker. Tenker på alt som kan skjer på turen ned til tog stasjonen, og på toget. Tenker på alle bakteriene, på dører, billetter, seter , penger, lufta osv. Får helt angst av baktrielle ting !! Andre mennesker gjør meg ukomfortabel. Trist men sant!



Fredager er alltid en utfordring - dagen på enheten ender alltid med en tøff lunsj, stort sett en annerledes lunsj enn vanlig. Følelsen av overspising. Alltid en tøff start på helgen. Dagen igår startet med taxi tur innover - drosjesjåføren tok en annen vei enn vanlig - vanskelig for meg. Angsten kom. HERREGUD - teit at det er så lite som skal til. Men dessverre, er sånn det er blitt. Angsten er blitt min følges"venn" .. Dagen inn og dagen ut - På inn og utpust. HATER at jeg må øve meg på togkjøring, har enda ikke blitt vant med å kjøre bil. Togturer tilsier : mye folk, mye støy, mye nytt. Det framhever angsten! Kjenner hjertet begynner å banke bare av å tenke på at jeg må øve enda mer til uke ;`( Hvorfor kan jeg ikke bare få slippe. Lære meg å spise Kp før jeg må begynne på nye utfordringer. Går en ting dårlig, går alt dårlig. Får jeg til KP, går det utover S.S eller over trening -.- symptom forskyvning. Selv om jeg ikke ønsker.

Kinnet bedrar ... Følelser ...

Anoreksien er min venn - min bestevenn - min følgesvenn. Kan ikke se for meg ett liv uten. Redd for å gi slipp - redd for å leve livet ut med den. Hva gir den meg utenom en god og dårlig følelse. Jo - den gir meg glede. Den gir meg tilfredsstillelse og sorg. Den gir meg noe - hvert å ta vare på. Eller ikke! Blir dratt til hver siden av trollet. Mye for og mye imot. Ser djevelen på skuldra mi og følger den - lar den vinne. Ser engelen på den andre og følger den. Spiser mat og lar den bli - spiser mat og håper den forsvinner. Anoreksien vinner og den taper. Angsten stiger for hver gang den vinner og for hver gang den taper. Hvorfor skal jeg la den gjøre dette mot meg. Hvordan skal jeg klare å leve det "normale" ? Folk sier jeg ser så bra ut , og at det ser ut som jeg har det godt. Hva Faen... dere skulle bare vist hva jeg sleit meg igjennom - dager inn og dager ut. Alt handler om mat mat mat. Ingenting annet i hode.. Hva skal jeg spise til neste måltid. Hvordan ligger vektnåla ann. Skal jeg trene eller la fettet legge seg. Skal jeg redusere inntaket av mat og la anoreksien vinne. Jeg er FEIT, stygg og ekkel. Jeg fortjener ikke å ha det godt - fortjener ikke mat. Hvordan i helvete ble livet mitt sånn ?? -.- Phu!



Today - skal jeg se en av de mange tanteungene mine skate - gjøre jo aldri sånne ting lengre. Han skal konkurrere, han er så flink atte - Tøffing. Skjønner ikke hvordan de får med seg disse bretta under beina jeg :) Så det blir sikkert litt stas. Koser meg nå på morgen alene, fyr i peisen og tegnefilm på skjermen og drikker en kopp arm dampene lykke (svart kaffe) i ro og fred - NYTE <3

Laser .... Og Stemmer i mitt hode -.-

Timebestillingen er gjort O.o Det bare skjedde... hehe... Men er såå lei briller.. Og alt det andre som følger med - som finger merking, dogg , flekker og riper... Og ikke minst når det snør eller regner ute.. Vanndråper på glassa.. Tenk å kunne slippe det ;D Tenk å kunne se alt UTEN briller!! Herlig.. Men gud å skummelt, noen som skal pirke innpå øynene mine o.O EKKELT! Klarer nesten ikke å ta på dem selv.. Oslo er byen , det er der jeg skal på undersøkelse.. Håper bare jeg får ta laser, har skjeve hornhinner, og er ikke bestandig man kan ta operasjon med det. Så får bare x-fingrene ;)

"lillelørdag" kvelden før dagen - var så deilig å kunne få gå tur igjen igår. Over 1 uke siden sist jeg hadde fått lov å være i aktivitet. Siden vektkravet var bestått så fikk jeg lov til å bruke kroppen litt igjen. Og til uka skal jeg begynne å trene styrke - ser jeg fram til!!

Stemmer i mitt hode - krangler og krangler .. hva er rett og hva er galt .. hva skal jeg gjøre og hva skal jeg ikke gjøre.. Hvorfor blir SF aldri fornøyd .. Blir dratt til alle kanter.. Rådløs .. Tar hensyn til SF og meg selv. hvem har rett til å ha stemmerett når. JEG vil ha, men får sjeldent... SF er sterk , og jeg er svak ?  >_<  Når skal jeg få lov til å innta det JEG ønsker, og ikke telle KCAL og karbohydrater hele tiden. Hode surrer og surrer, blir sliten i tankene mine.. Får skallebank og blir irritert. Når skal jeg bli kvitt disse tvangstankene som er med på å styre hverdagen. Kjenner angsten stiger etterhvert som tvangstankene har fått kommet til oppmerksomheten på enheten - har luftet de. Når jeg da MÅ jobbe med de, kommer svettingen, sinne, skjelvingen, irritasjonen, kvalmen og slimtrollet. Kjenner jeg blir utilpass - at jeg bare vil flukte! Springe vekk og gjemme meg!!

Ser skygger - er aldri alene. Skvetter og blir redd. Hvem er det som er rundt meg. En skikkelse eller er det bare jeg som ser "syner" !!

Søndag .... Natt ... søvn ... løs

Natten har vært grufull .. mareritt på mareritt... Og ikke bare det , fest i underetg.... Angsten har ulmet fra topp til tå.. Angst for maten som har har blitt inntatt heele uken + masse snop -.- Vil bort bort booort!! Selv om jeg ønsker så inderlig å bli frisk, normal eller hva jeg skal kalle livet glade dager.... Ber til GUD om at denne dagen skal gå fort! Trenger å få denne veie dagen ut av hode.. Få bort angsten for at vektoppgang skal være i boks.. HATER at jeg kjenner kilo`ene legger seg ... Jeg er blitt en flodhest ;`(

Sykdommen gjør meg sprø, selv om jeg syns den er "god" å ha med seg... Den gjør så mye...
Den tvinger meg til stygge tanker, tvinger meg til å ikke ha det noe godt, tvinger meg til å gjøre ting som ikke ligger for normaliteten ... Den gjør meg usosial, den gjør meg sosial , den gjør meg sint, glad, frustrert, lei meg, energiløs, energifull, sulten , mett , tynn , feit , ukontrollert , redd , liten , stor , svak , sterk , den får meg til å kjenne på hat, livløs , ikke eksisterende , levende , tristhet og sinne!! Den gir meg alt men ingenting!! Hvorfor ønsker jeg så inderlig å holde fast ved den ... Dette er en sykdom jeg ikke ønsker min verste fiende.. Den er grufull , samtidig som den er min beste venn ... En venn som henger over deg og sier negative ting og som får deg til å føle deg lite-verdig og som ett NULL .. Likevel holder jeg fast ved den ... SYKE syke tvangen...



Control


Jeg er og blir kontrollert !!!

Skog og mark ..

Samme hva jeg har sagt jeg IKKE skal denne uken som var + denne helgen er å ikke være i aktivitet... Pga vektoppgang.. Så MÅ jeg , SKAL jeg imorgen .. kan ikke ødelegge meg selv mere... Blir helt tullat ;`( Klarer ikke å leve med meg selv engang, hvordan i h---- klarer samboeren å holde ut i det vide og det breie... stakkars!! Lufte tanker og kjenne at jeg har brukt kroppens funksjoner... Kan ikke bare trøkke i meg mat hele tiden og kjenne kroppen eser ut... Fucker opp hode og A.B bare nyter at jeg lider... Kjenner A.B hater denne uken som har vært og at jeg har klart å få til full kp hjemme disse dagene... En god og en ond på hver skulder.. De river og drar i meg .. Hvem vei er mest tiltrekkende... ? Hvem vil hvem vei... Orker ei å krangle og lar meg rive med ;`(

Kjenner på en brennende og sviende arm....... ;`(


Anger - NEI!! Nytelse ....

Jeg tenker atte livet er ingen dans på roser...

§ Det er bedre å leve av sin egen styrke enn av andres svakhet §

WAY TOO MUCH ;`(

Oh no!!!!



Dagen har gått så bra og KP er følgt, og inntatt!
Men så sparte jeg det søte m.m til kvelden, og jeg TRØKTE i meg  masse sjokolade :O
Åh nei å nei! Ikke helt klar for å kunne "nyte" en full KP  og snop!! HATER det ..
Hvorfor i helvete skal mat være så jævlig vanskelig .. Mat er jo noe alle trenger..
Klarte t.o.m å få til ND idag , på kino`en ( ja vært på kino på footloose med mamma) ;D Satt der i angsten som kom og gikk. Maten er og forblir i kroppen, men er S.S jeg er engstelig for , og dagen som kommer imorgen -.- Kjenner på skuffelsen.. Hvorfor kan jeg ikke bare få livet mitt tilbake..
Eller tørr jeg ikke å bli frisk.. eller vil jeg ikke... Akk nå vet jeg ikke.. Sykdommen er trygg å ha rundt seg samtidig som den er jævlig å fly rundt med...Den hemmer meg virkelig til tider!

Kjenner det bobler i halsen .. Nummenheten kommer .. Innvendig skjelving kommer ... Tusenvis av tanker strømmer på - uu er feit, stygg, fæl, uelsket, mislykket , liten , svak , du fortjener ikke livet, hvorfor skal du ha det godt når mange andre lider , du skal lide, du skal ha det grusomt, fælt og forbli alene... Se deg i speilet og se hvor feit du er, slank deg - slutt å spis!!!!
Dette går igjen og igjen i hode... ORKER IKKE!

Spiste middag idag t.o.m med mamma og min samboer - jeg MÅ bli straffet!! Bring it on .......

Tenker på den jævla vekta til mandagen ... HATER den... Forbannet vektoppgang ...
MAT MAT MAT - hele tiden ... kjenner jeg blir svimmel .. Grøss og gru!
Bare lyst til å kaste knuse hyle og skrike.... ÆÆÆÆÆÆÆ!! O.o



§ Det blir bedre §
Står det så fint på bordkorte mitt..
Looking forward!!!!!

Har også "mestret" å vært hos frisøren idag..
Behagelig godt med hodebunn massasje!!! ;D
Ny "bob-frisyre" ;O)

Fokus fokus fokus!!!

Denne helgen består BARE av å få til hele KP + ND (næringsdrikker) ...
Ingen andre planer kan jeg fokusere på i disse 2 dagene...
Full konsentrasjon!! Har ikke mulighet til å ikke ha hjelpen i bakhånd.
Kan ikke "kaste" bort dette tilbudet .. Så vektoppgang (HAT) er mitt mål.
Så, ikke noe "tull" ikke noe mere hull , alle hull skal tettes ;D




Første Fredagen , eller første gangen jeg har spist en FULL middag hjemme, som jeg har "tilberedt" (varmet) ingenting lå igjen på tallerkenen!! Yeey! Og jaggu har spist det søte m.m ! Slått på stortromma!
*Klapp på skuldra*




Kjenner på angsten, men den skal ikke få ødelegge for meg -.-
Har "slått" på autopiloten for helgen, så dette skal gå ....

Heier på meg selv!

Nå gjenstår bare kveld`s maten, men den skal gå ganske greit!

Fredag`s kvelden er kommet - fyr i peisen , TBBT (The big bang Theory) , dyrepasserne og gullrekka ;D

Roper ikke høyest .........

Kunne ønske jeg hadde noen jeg kunne støttet meg på.. Har ikke noe familie å støtte meg på eller som jeg kan snakke med.. De tar aldri kontakt, så har ikke behov for å "krype til korset" og legge ut om MITT liv og MINE problemer - de bryr seg ikke like vel !!! Kan ikke få sagt ofte nok om hvor skuffa  jeg er ;`( Prøvde å fortelle mamma litt for ca en ukes tid, bare for å se om henne kunne råde meg litt eller vise på en måte at henne brydde seg - men neida, eneste henne sa, OK... What the F... :/ Tror ikke de skjønner noen ting - de er helt blanke .. De viser meg NULL interesse.. Eneste de snakker om er deres liv og deres hverdag, altså, "meg meg meg meg" ..... Tenker kun på seg sjæl..... Kunne ønske jeg ikke lot det gå innpå meg, men jeg eier vel noe de ikke har - SAMVITTIGHET!! Forlanger ingenting, har alltid tatt vare på meg selv, er vel kanskje nå jeg kunne trengt det som sagt, men får klare meg sjæl.... Merker at jeg ikke klarer å legge det fra meg, der følger meg dag inn og dag ut..Merker også at jeg ikke klarer å la være å spørre dem om hvordan de har det.. Får likevel ikke noe respons tilbake.. mega trist! Meen er optimist og skal klare meg livet ut ;D

Føler meg egoistisk for at jeg vil at de skal bry seg... Er jeg det ??

Tenkepause ?? :O 

Neinei - det har jeg ikke kjangs til... Klarer meg ikke uten enheten i bakhånd.. Så dette skal jeg klare.. Vektoppgang må til for at jeg skal få beholde plassen min.... Jobbe jobbe jobbe!!! Vektoppgang, selv om jeg HATER det .. ND (næringsdrikker) er jeg mått begynne på også -.- DET burde hjelpe meg oppover!

Er middagene jeg sliter med når helgen kommer... klarer ikke å lage meg FULL middag.. Er så altfor enkelt å la noe ligge igjen.. Tror jeg er så smart når jeg legger noe igjen.. Er jo bare dum, vet jo det, men klarer liksom ikke helt å gjøre noe med det alene! Støtte hadde vært supert ;O)

Føler jeg tar for mye og for stor plass .. Hvor hører jeg til - hvor passer jeg inn? !! ROTLØS heter det så fint.

Tenk å kunne få noe igjen av alt det jeg gir av meg selv - har snart ikke mer å gi om jeg ikke får noe påfyll!

Når speilet lyver .....

Belive it!!

Det er en av de viktigste tinga i hverdagen - tro på det - tro på deg selv.

§ Ikke vanskelig å gi råd - men å følge dem selv.

Akk sånn som å lage mat - ikke vanskelig.

Men vanskelig å lage det du selv skal spise !!

Se på deg selv i speilet - hvem ser du ?

§ deg selv eller det du tror du er ?

Hvordan ser jeg egentlig ut ..

Ser jeg meg selv i speilet - eller ser jeg Anna Bell?

Jeg kan se på andre og tenke - sånn vil jeg også se ut.

Lyst til å være ei jente og kunne godta å ha former.

Jeg vil kunne godta å unne meg noe godt - og nyte det!

Ikke bare spise det fordi jeg MÅ.

Jeg ønsker å kunne gå i butikken og handle som andre "normale" ....

Ønsker å kunne gå på cafè og spise lunsj og ta en kaffe

Vil gå på kino og spise godis

og NYTE DET!!!

Vil kunne gå ut å spise en romlemantisk middag med min kjære.

Bestille en flaske vin

og NYTE DET!

Kan jeg noen gang få være "normal" - igjen ?

Helgen er over - og KP er så og si i boks ;D

Kanskje noe huller - men MYE bedre enn de 2 forje helgene.

Mestring!!

Om jeg bare kunne klart å kjenne på den følelsen.

Den kommer vel for en dag ;O)

- Det å overvinne frykten er en vanskelig oppgave!!!

Bekymringer er som spedbarn,

de vokser bare når de pleies.

Ha en smuuuuud Søndag <3

§ Positivt §

♥♥░(¯`:´¯)░♥ ♥ Have a Magic Day Dear Friends ✫☆҉↘‿↗⁀✫♥
♥ (¯ `•.\|/.•´¯)♥
░(`✿◠‿◠).•´¯)░ ✩*⁀♥✶! ✶♥⁀*✩
.♥ (_.•´/|\`•._)♥ 
...★~ ♥☮ ♥ ~★ ❤




Ingen KAN velge din lykke, men bare deg selv.
Lykke er i dine egne hender - ta det


Det er ikke ansiktet, men uttrykkene på det.
Det er ikke stemmen, men hva du sier.
Det er ikke hvordan du ser i denne kroppen, 
men den tingen du gjør med det!
DU ER VAKKER <3

Skille mellom spiseforstyrrelsen og meg selv

Ikke lett å finne ut av hvem som er hvem - noen ganger selvfølgelig merker jeg forskjell, men de er vanskelig å skille. Noen som klarer dette ? Hvem snakker når og hvem ønsker hva .. Ser meg selv noen ganger i speilet , men da spretter A.B kjapt fram - bare for å vise noe som ikke gjenspeiler meg selv. Tør jeg å leve med bare meg selv noen gang - eller er A.B blitt ett for trygt følges"venn" .. Er A.B trygg å ha med seg livet ut , eller skal jeg kaste henne av i neste sving .. Kommer jeg til å få det bedre da - hva venter på andre siden :O


Pårørende , kunne ønske jeg kunne vise dem personlig hvordan det er å leve med spiseforstyrret "person" inne meg .. Skjønner godt at de ikke kan forstå hvordan jeg har det. Men de gjør det ikke lettere med å bare jatte med og late som de forstår. Det er irriterende!! Kunne ønske jeg kunne "gi" dem A.B for noen timer, eller kanskje en hel dag - sånn at de kunne kjent / følt hvordan jeg måtte krige og kjempe hvert minutt, hver time og hver eneste dag! Kanskje de hadde "sett" på meg annerledes..... Eller hjulpet meg.... Hører aldri noen ting fra familien, utenom mamma (annenhver dag) og pappa (hver fredag) (men ikke igår - hmm) Syns det er kjempe trist .. Men hvis noe skjer med de, så kontakter jeg dem med en gang for å høre hva som skjer og hvordan det er med de og gjerne utover noen dager ... Virker ikke som de bryr seg som jeg gjør med de.. Kanskje jeg også skal slutte å bry meg .. Eneste dagene jeg tilbringer hjemme - er helgene, selv da tar de ikke kontakt for å be meg på besøk, eller komme hit, eller bare for å høre hvordan det går .. Blir så skuffa - er så lei av å bli skuffa! Slutte å la det gå innpå meg -.- Men hvordan .. Phu! Trist er det ihvertfall .....


Dro på skattejakt i byen idag og endte opp med to par øredobber ;)) Moro moro!! Hjalp litt på humøret <3 § It`s not shopping - is therapy § 


Go`helg - nyt høstværet - innenfra eller ute ;D

§ LIVET § - ingen dans på roser

Just HATE this weekend!! Maten tar knekken - den tar rett og slett kaka ٩(●̮̮̃•̃)۶٩(●̮̮̃•̃)۶ 


Hvorfor skal mat være så forbanna vanskelig - det er jo normalt (sier alle) Men i mitt hode er mat bare overlevelses middel, som jeg ikke klarer eller har ork til å ta stilling til.
Depresjon er noe jeg sliter veldig med fortiden. Den tar ifra meg alt håp og all motivasjon. Bare lyst til å ligge i senga, ha ro og fred rundt meg. Vil bare være meg .. Men hvem er jeg ? Trollet i meg har tatt over fullstendig - den gjør hverdagen jævlig for meg. Vil gi opp - mens Renate prøver å presse seg fram - men A.B styrer og styrer - kveler meg med slim og tar hode mitt med på karuseller og hiver meg på dypt vann .. Jeg drukner! Hvorfor skal alt være så vanskelig ;`(


It`s hard to answer the question
"what`s wrong" When nothing`s right. 




JEG ER SJEFEN!


- Det står det på mitt bordkort her hjemme.


Jeg vil styre over mitt eget liv.
Min egen hverdag.
Mine egne valg.


Helgen er her og jeg må selv ta ansvar for inntak av næring og væske.
Ett av måla for helgen er at jeg skal spise ett måltid hver dag med min samboer
(noe som jeg ikke har gjort på veldig veldig lenge)
Så enten lunsj eller kveldsmat skal inntas rundt spisebordet som er dekt på!
Vi har avtalt at vi skal legge puslespill til måltidene sånn at det ikke blir så mye fokus på denne maten og at vi må sitte å se på hverandre. Utfordrende! Kan jo ende både positivt og negativt.. Spennende igrunn ;O)


§ Morningen er her og jeg koser meg med tegnefilm og kaffekos § ;D




Jeg tenker atte jeg skal holde fast på mine søte små sommerfugler i helgen <3