Fins det positive kommentarer om kroppen ??

"Hyggelige" kommentarer er triggende.

Ihvertfall syns jeg det.

Alle slags.

Selv om det sies at jeg ser bra ut 

eller 

det at jeg har blitt tynn.

Når er det OK å kommentere hvordan folk ser ut ?

Jo,

kanskje når de selv hinter til det 

og når folk ser at de har slanket seg 

på den "bra" måten.

Ikke lurt å kommentere en spise-forstyrret

jente eller gutt.

Det blir aldri tatt imot på den positive måten.

Ihvertfall ikke fra min side.

Vekta er grusom, 

forferdelig, 

fæl, 

en fiende, 

å tenke på!!

og om noen sier at jeg ser bra ut,

blir det enda vanskeligere å spise, drikke og det som følger med.

Så hvorfor ikke bare la være å si noe ?? >_<

Kommentarer HATER jeg rett og slett.

Det tar tid å komme over denne kneika 

med å godta vektoppgang

mat

drikke

fysisk

psykisk

vondt

sosial

-

alt er en 24/7

arbeidsdag!!!!

kløøøør

Lurer på om jeg har fått noe i kroppen jeg ikke tåler - klør og jeg klør og jeg klør! * Kløe syke* ? :O Stress kanskje, indre stress. Det er beina som er værst , våkner opp om natta og klør meg til blods. Veldig merkelig og ikke minst slitsomt! Stå opp kl 5, da orket jeg ikke å ligge å vri meg mere. Så nå er det fyr i peisen og godt og varmt <3 *LYKKE* 


Idag er det kort dag på "SPIS" , jeg liker denne dagen svært lite. Angsten spiser meg opp innvendig - igrunn har angsten vært ille siden mandag - men ellers er Onsdager slitsomme , pga kortdag. Andre liker sikkert korte dager, men jeg er omvendt, pga all ventingen på taxi og styr, og laging av frokost selv.
Men veldig godt med alene tid på morgen - er en dag i uka jeg har det og må bare nyte <3 *Ro og fred*




Godt at man har tak over hode og varme i hus!

Ha en superduper dag!!

såååå lite ....

Tenk -

tenk at så lite ,

skal få 

sååå mye anger!!

Spiste det søte m.m

som jeg skal gjøre hver dag,

men her hjemme får jeg

det ikke til på

samme måte som på

"SPIS"! >_<

ANGRER!!

Sitter i så mye angst nå 

at jeg er redd for hva

jeg kommer til å gjøre ;`(

Tenk at så lite skal utløse så mye -.-

Trist, grusomt og fælt å tenke på!

Hva var det som skjedde med meg.

Hvorfor skjer dette.

Rett og slett rådløs

Vil ikke dette

Orker ikke

Skal være såå glad når denne dagen er over!

Tenk om jeg bare kunne lagt meg nå, 

og våknet opp og det var Mandag.

Gleder meg til uka kjem.

Da er det tilbake til det trygge!

Helgene hjemme er bare styr.

Masse tankekjør 

og unødvendig stress.

LA MEG VÆRE!!!!

Mmm

Alene tid på morran gjør dagen - stort sett! Nyter noen kopper med svart dampende lykke (kaffe) ;D Og frokost da selvfølgelig. Hadde jeg ikke fått alene tid hadde jeg vært sur som ei paddelusk. Helger er hellige, lørdager og søndager er de enste dagene jeg har morgen alene, så nyter og nyter! Ellers i uka er jeg på SPIS. Kommer ikke unna disse alene tidene, MÅ ha de bare MÅ ha de! De siste dagene har jeg tenkt til å svare ja til å passe litt på huset til hu mor mens henne er i Spania (desember til april) - ikke hele tiden, men innimellom :O Lurer på hva samboeren min sier til det >_< Vil jo ikke såre noen, men trenger å være litt alene og tenke BARE på meg selv og bli friskere. Vet ikke om det er dumt. Om det er meg eller SF som ønsker denne tiden alene. Om den ser muligheten til å underspise og overtrene. Hm! I tenke boksen all day long... Tror jeg trenger å komme meg bort ifra dumme kommentarer og teite blikk. HATER kommentarer, de gjør ting enda vanskeligere. Flykter jeg fra "problemene" eller jobber jeg imot dem? Helgens KP har dessverre noen hull :O Noen minus her og der. Og noen "kjappe" måltider for å få de unna før samboeren min kommer hjem. Vanskelig å spise med tilskuere. Og hvorfor er det ekstra vanskelig med den jeg bor med..? *Tenke tenke* Hvorfor skal det være så vanskelig - mat er jo normalt å spise for å overleve, og for å nyte , men jeg klarer det virkelig ikke. Maten vokser i munnen, halsen tetter seg og jeg kvalm og uvel. Hva er det som setter dette i gang. Jeg blir KVALT! 


Imorgen er det allerede mandag - den berømte veie dagen! Like spent hver gang. Sørger over disse hullene i KP >_< Det er ikke mye, men kanskje nok for at ikke vektoppgang skal bli til eller kanskje det er nok. How knows ? 


§ Alt har røtter som den lille spire støtter.
Får spiren gro kommer den jo, til å vokse opp som den vakreste knopp.
Gjelder alt som livet er gitt, lar seg ikke fra røttene splitt.
Genene følger alltid med, samme hvor langt det værer avsted §


       ......

Trist

Merkelig hvordan ting påvirker en.
Kommentarer kan være så sårende. Fikk en her om dagen - Syns du er blitt rundt jeg.
WHAT? - Takk tenkte jeg og måtte spørre hva jeg hørte. "ikke ta det ille opp" Ikke ta det ille opp - du er blitt rundt. Takk for at  du gjør det "lettere" å få i seg mat. Takk for at du gjør det lettere å få til vektoppgang. Takk for at jeg kanskje er ett skritt nærmere for å miste plassen min på SPIS! Takk skal du faen mæ ha!!!!


Hvordan la være å la det gå inn på en ?


En med spiseforstyrrelser tenker ikke annet på enn mat, vekt, KCAL, karbohydrater, mat, trening, light, mat, kropp, mat heele tiden. (hvertfall så gjør jeg det) fins ikke mere slitsomt enn å skikke på klokka for å se hvor lenge siden man spiste eller hvor lenge siden man tok noen øvelser for å kjenne seg "lettere"! Kjenne på kroppen om man fortjener mat (noe man(jeg) sjeldent gjør), men noe jeg MÅ få til for å kunne få det normale tilbake.


Her om dagen fikk jeg en tlf samtale, noen lurte på hva som feilte den pga personen kastet opp etter hvert måltid! Personen spurte meg pga regnet med at jeg hadde vært borti det eller kjente til "symptomene" ? :O Hvorfor og hvordan skulle jeg vite om det ? - Bare fordi jeg har SF ? Så skulle jeg vite om det ... Nedvergende ;`( Og FREKT!!! Kunne ikke blitt mer såret eller skuffet. Folk vet ikke hva jeg sliter med eller hva jeg må igjennom HVER ENSTE dag for å få livet tilbake. Føler folk bagatelliserer det!! Trist! Og når den personen endelig  ringer meg (familie), så er samtalen om seg selv ? Ikke spør meg hvordan jeg har det - SKUFFENDE!!! Så lei av at andre hele tiden tror jeg har noe å gi og gi og gi hele tiden , og ikke få noe tilbake... Jeg også trenger det! Men nå kjenner jeg at jeg må isolerer jeg meg fra de som skuffer meg hele tiden. Har ikke tid eller ork til å leve opp til både det ene og det andre - må få meg selv på beina før jeg kan g andre noe som helst! 


Drit og dra!


Innerst inne håper jeg vel bare at de skal bry seg litt og spørre meg om hvordan jeg har det!


Om jeg skal dra fram noe positivt så må det være at det enda er varme grader ute ;D
Og kanskje at jeg kan ta med meg de måltidene jeg klarer alene som en mestring (om jeg bare kunnet kjent på det som en god ting)


Go`hælj <3

Øvelse

Angstlidelse .... Dagen igår tok jeg toget hjem ifra enheten - husker ikke sist jeg tok toget! Det var en helt grusom tur. Tårene rant og rant. Husker svært lite av turen, uten om at jeg satt i mye angst og var innesluttet. Satt på toget helt til jeg skulle gå av (mestring) - (som jeg overhode ikke kan kjenne på). Tanker om døden kommer, er ikke redd for å dø, men er redd for at noe skal skje meg. Selv om jeg ikke redd for det likevel. Tenker stygge, dumme tanker. Tenker på alt som kan skjer på turen ned til tog stasjonen, og på toget. Tenker på alle bakteriene, på dører, billetter, seter , penger, lufta osv. Får helt angst av baktrielle ting !! Andre mennesker gjør meg ukomfortabel. Trist men sant!



Fredager er alltid en utfordring - dagen på enheten ender alltid med en tøff lunsj, stort sett en annerledes lunsj enn vanlig. Følelsen av overspising. Alltid en tøff start på helgen. Dagen igår startet med taxi tur innover - drosjesjåføren tok en annen vei enn vanlig - vanskelig for meg. Angsten kom. HERREGUD - teit at det er så lite som skal til. Men dessverre, er sånn det er blitt. Angsten er blitt min følges"venn" .. Dagen inn og dagen ut - På inn og utpust. HATER at jeg må øve meg på togkjøring, har enda ikke blitt vant med å kjøre bil. Togturer tilsier : mye folk, mye støy, mye nytt. Det framhever angsten! Kjenner hjertet begynner å banke bare av å tenke på at jeg må øve enda mer til uke ;`( Hvorfor kan jeg ikke bare få slippe. Lære meg å spise Kp før jeg må begynne på nye utfordringer. Går en ting dårlig, går alt dårlig. Får jeg til KP, går det utover S.S eller over trening -.- symptom forskyvning. Selv om jeg ikke ønsker.

Kinnet bedrar ... Følelser ...

Anoreksien er min venn - min bestevenn - min følgesvenn. Kan ikke se for meg ett liv uten. Redd for å gi slipp - redd for å leve livet ut med den. Hva gir den meg utenom en god og dårlig følelse. Jo - den gir meg glede. Den gir meg tilfredsstillelse og sorg. Den gir meg noe - hvert å ta vare på. Eller ikke! Blir dratt til hver siden av trollet. Mye for og mye imot. Ser djevelen på skuldra mi og følger den - lar den vinne. Ser engelen på den andre og følger den. Spiser mat og lar den bli - spiser mat og håper den forsvinner. Anoreksien vinner og den taper. Angsten stiger for hver gang den vinner og for hver gang den taper. Hvorfor skal jeg la den gjøre dette mot meg. Hvordan skal jeg klare å leve det "normale" ? Folk sier jeg ser så bra ut , og at det ser ut som jeg har det godt. Hva Faen... dere skulle bare vist hva jeg sleit meg igjennom - dager inn og dager ut. Alt handler om mat mat mat. Ingenting annet i hode.. Hva skal jeg spise til neste måltid. Hvordan ligger vektnåla ann. Skal jeg trene eller la fettet legge seg. Skal jeg redusere inntaket av mat og la anoreksien vinne. Jeg er FEIT, stygg og ekkel. Jeg fortjener ikke å ha det godt - fortjener ikke mat. Hvordan i helvete ble livet mitt sånn ?? -.- Phu!



Today - skal jeg se en av de mange tanteungene mine skate - gjøre jo aldri sånne ting lengre. Han skal konkurrere, han er så flink atte - Tøffing. Skjønner ikke hvordan de får med seg disse bretta under beina jeg :) Så det blir sikkert litt stas. Koser meg nå på morgen alene, fyr i peisen og tegnefilm på skjermen og drikker en kopp arm dampene lykke (svart kaffe) i ro og fred - NYTE <3

Laser .... Og Stemmer i mitt hode -.-

Timebestillingen er gjort O.o Det bare skjedde... hehe... Men er såå lei briller.. Og alt det andre som følger med - som finger merking, dogg , flekker og riper... Og ikke minst når det snør eller regner ute.. Vanndråper på glassa.. Tenk å kunne slippe det ;D Tenk å kunne se alt UTEN briller!! Herlig.. Men gud å skummelt, noen som skal pirke innpå øynene mine o.O EKKELT! Klarer nesten ikke å ta på dem selv.. Oslo er byen , det er der jeg skal på undersøkelse.. Håper bare jeg får ta laser, har skjeve hornhinner, og er ikke bestandig man kan ta operasjon med det. Så får bare x-fingrene ;)

"lillelørdag" kvelden før dagen - var så deilig å kunne få gå tur igjen igår. Over 1 uke siden sist jeg hadde fått lov å være i aktivitet. Siden vektkravet var bestått så fikk jeg lov til å bruke kroppen litt igjen. Og til uka skal jeg begynne å trene styrke - ser jeg fram til!!

Stemmer i mitt hode - krangler og krangler .. hva er rett og hva er galt .. hva skal jeg gjøre og hva skal jeg ikke gjøre.. Hvorfor blir SF aldri fornøyd .. Blir dratt til alle kanter.. Rådløs .. Tar hensyn til SF og meg selv. hvem har rett til å ha stemmerett når. JEG vil ha, men får sjeldent... SF er sterk , og jeg er svak ?  >_<  Når skal jeg få lov til å innta det JEG ønsker, og ikke telle KCAL og karbohydrater hele tiden. Hode surrer og surrer, blir sliten i tankene mine.. Får skallebank og blir irritert. Når skal jeg bli kvitt disse tvangstankene som er med på å styre hverdagen. Kjenner angsten stiger etterhvert som tvangstankene har fått kommet til oppmerksomheten på enheten - har luftet de. Når jeg da MÅ jobbe med de, kommer svettingen, sinne, skjelvingen, irritasjonen, kvalmen og slimtrollet. Kjenner jeg blir utilpass - at jeg bare vil flukte! Springe vekk og gjemme meg!!

Ser skygger - er aldri alene. Skvetter og blir redd. Hvem er det som er rundt meg. En skikkelse eller er det bare jeg som ser "syner" !!

Søndag .... Natt ... søvn ... løs

Natten har vært grufull .. mareritt på mareritt... Og ikke bare det , fest i underetg.... Angsten har ulmet fra topp til tå.. Angst for maten som har har blitt inntatt heele uken + masse snop -.- Vil bort bort booort!! Selv om jeg ønsker så inderlig å bli frisk, normal eller hva jeg skal kalle livet glade dager.... Ber til GUD om at denne dagen skal gå fort! Trenger å få denne veie dagen ut av hode.. Få bort angsten for at vektoppgang skal være i boks.. HATER at jeg kjenner kilo`ene legger seg ... Jeg er blitt en flodhest ;`(

Sykdommen gjør meg sprø, selv om jeg syns den er "god" å ha med seg... Den gjør så mye...
Den tvinger meg til stygge tanker, tvinger meg til å ikke ha det noe godt, tvinger meg til å gjøre ting som ikke ligger for normaliteten ... Den gjør meg usosial, den gjør meg sosial , den gjør meg sint, glad, frustrert, lei meg, energiløs, energifull, sulten , mett , tynn , feit , ukontrollert , redd , liten , stor , svak , sterk , den får meg til å kjenne på hat, livløs , ikke eksisterende , levende , tristhet og sinne!! Den gir meg alt men ingenting!! Hvorfor ønsker jeg så inderlig å holde fast ved den ... Dette er en sykdom jeg ikke ønsker min verste fiende.. Den er grufull , samtidig som den er min beste venn ... En venn som henger over deg og sier negative ting og som får deg til å føle deg lite-verdig og som ett NULL .. Likevel holder jeg fast ved den ... SYKE syke tvangen...



Control


Jeg er og blir kontrollert !!!

Skog og mark ..

Samme hva jeg har sagt jeg IKKE skal denne uken som var + denne helgen er å ikke være i aktivitet... Pga vektoppgang.. Så MÅ jeg , SKAL jeg imorgen .. kan ikke ødelegge meg selv mere... Blir helt tullat ;`( Klarer ikke å leve med meg selv engang, hvordan i h---- klarer samboeren å holde ut i det vide og det breie... stakkars!! Lufte tanker og kjenne at jeg har brukt kroppens funksjoner... Kan ikke bare trøkke i meg mat hele tiden og kjenne kroppen eser ut... Fucker opp hode og A.B bare nyter at jeg lider... Kjenner A.B hater denne uken som har vært og at jeg har klart å få til full kp hjemme disse dagene... En god og en ond på hver skulder.. De river og drar i meg .. Hvem vei er mest tiltrekkende... ? Hvem vil hvem vei... Orker ei å krangle og lar meg rive med ;`(

Kjenner på en brennende og sviende arm....... ;`(


Anger - NEI!! Nytelse ....

Jeg tenker atte livet er ingen dans på roser...

§ Det er bedre å leve av sin egen styrke enn av andres svakhet §

WAY TOO MUCH ;`(

Oh no!!!!



Dagen har gått så bra og KP er følgt, og inntatt!
Men så sparte jeg det søte m.m til kvelden, og jeg TRØKTE i meg  masse sjokolade :O
Åh nei å nei! Ikke helt klar for å kunne "nyte" en full KP  og snop!! HATER det ..
Hvorfor i helvete skal mat være så jævlig vanskelig .. Mat er jo noe alle trenger..
Klarte t.o.m å få til ND idag , på kino`en ( ja vært på kino på footloose med mamma) ;D Satt der i angsten som kom og gikk. Maten er og forblir i kroppen, men er S.S jeg er engstelig for , og dagen som kommer imorgen -.- Kjenner på skuffelsen.. Hvorfor kan jeg ikke bare få livet mitt tilbake..
Eller tørr jeg ikke å bli frisk.. eller vil jeg ikke... Akk nå vet jeg ikke.. Sykdommen er trygg å ha rundt seg samtidig som den er jævlig å fly rundt med...Den hemmer meg virkelig til tider!

Kjenner det bobler i halsen .. Nummenheten kommer .. Innvendig skjelving kommer ... Tusenvis av tanker strømmer på - uu er feit, stygg, fæl, uelsket, mislykket , liten , svak , du fortjener ikke livet, hvorfor skal du ha det godt når mange andre lider , du skal lide, du skal ha det grusomt, fælt og forbli alene... Se deg i speilet og se hvor feit du er, slank deg - slutt å spis!!!!
Dette går igjen og igjen i hode... ORKER IKKE!

Spiste middag idag t.o.m med mamma og min samboer - jeg MÅ bli straffet!! Bring it on .......

Tenker på den jævla vekta til mandagen ... HATER den... Forbannet vektoppgang ...
MAT MAT MAT - hele tiden ... kjenner jeg blir svimmel .. Grøss og gru!
Bare lyst til å kaste knuse hyle og skrike.... ÆÆÆÆÆÆÆ!! O.o



§ Det blir bedre §
Står det så fint på bordkorte mitt..
Looking forward!!!!!

Har også "mestret" å vært hos frisøren idag..
Behagelig godt med hodebunn massasje!!! ;D
Ny "bob-frisyre" ;O)

Fokus fokus fokus!!!

Denne helgen består BARE av å få til hele KP + ND (næringsdrikker) ...
Ingen andre planer kan jeg fokusere på i disse 2 dagene...
Full konsentrasjon!! Har ikke mulighet til å ikke ha hjelpen i bakhånd.
Kan ikke "kaste" bort dette tilbudet .. Så vektoppgang (HAT) er mitt mål.
Så, ikke noe "tull" ikke noe mere hull , alle hull skal tettes ;D




Første Fredagen , eller første gangen jeg har spist en FULL middag hjemme, som jeg har "tilberedt" (varmet) ingenting lå igjen på tallerkenen!! Yeey! Og jaggu har spist det søte m.m ! Slått på stortromma!
*Klapp på skuldra*




Kjenner på angsten, men den skal ikke få ødelegge for meg -.-
Har "slått" på autopiloten for helgen, så dette skal gå ....

Heier på meg selv!

Nå gjenstår bare kveld`s maten, men den skal gå ganske greit!

Fredag`s kvelden er kommet - fyr i peisen , TBBT (The big bang Theory) , dyrepasserne og gullrekka ;D

Roper ikke høyest .........

Kunne ønske jeg hadde noen jeg kunne støttet meg på.. Har ikke noe familie å støtte meg på eller som jeg kan snakke med.. De tar aldri kontakt, så har ikke behov for å "krype til korset" og legge ut om MITT liv og MINE problemer - de bryr seg ikke like vel !!! Kan ikke få sagt ofte nok om hvor skuffa  jeg er ;`( Prøvde å fortelle mamma litt for ca en ukes tid, bare for å se om henne kunne råde meg litt eller vise på en måte at henne brydde seg - men neida, eneste henne sa, OK... What the F... :/ Tror ikke de skjønner noen ting - de er helt blanke .. De viser meg NULL interesse.. Eneste de snakker om er deres liv og deres hverdag, altså, "meg meg meg meg" ..... Tenker kun på seg sjæl..... Kunne ønske jeg ikke lot det gå innpå meg, men jeg eier vel noe de ikke har - SAMVITTIGHET!! Forlanger ingenting, har alltid tatt vare på meg selv, er vel kanskje nå jeg kunne trengt det som sagt, men får klare meg sjæl.... Merker at jeg ikke klarer å legge det fra meg, der følger meg dag inn og dag ut..Merker også at jeg ikke klarer å la være å spørre dem om hvordan de har det.. Får likevel ikke noe respons tilbake.. mega trist! Meen er optimist og skal klare meg livet ut ;D

Føler meg egoistisk for at jeg vil at de skal bry seg... Er jeg det ??

Tenkepause ?? :O 

Neinei - det har jeg ikke kjangs til... Klarer meg ikke uten enheten i bakhånd.. Så dette skal jeg klare.. Vektoppgang må til for at jeg skal få beholde plassen min.... Jobbe jobbe jobbe!!! Vektoppgang, selv om jeg HATER det .. ND (næringsdrikker) er jeg mått begynne på også -.- DET burde hjelpe meg oppover!

Er middagene jeg sliter med når helgen kommer... klarer ikke å lage meg FULL middag.. Er så altfor enkelt å la noe ligge igjen.. Tror jeg er så smart når jeg legger noe igjen.. Er jo bare dum, vet jo det, men klarer liksom ikke helt å gjøre noe med det alene! Støtte hadde vært supert ;O)

Føler jeg tar for mye og for stor plass .. Hvor hører jeg til - hvor passer jeg inn? !! ROTLØS heter det så fint.

Tenk å kunne få noe igjen av alt det jeg gir av meg selv - har snart ikke mer å gi om jeg ikke får noe påfyll!