Lokket jeg i mange år har holdt nede, popper opp!
Mange følelser som kommer på løpende bånd. Kjenner meg ikke klar for å kjenne på dette nå. Har nok fra før. Muren jeg har bygget på i all min tid, klarer ikke selv jeg å komme over eller igjennom. Vil så gjerne være ærlig med meg selv og behandlerne mine. Det er noe jeg ikke får til, samme hvor mye jeg ønsker. Følelser er noe jeg sliter med, åpenhet er vanskelig - Vanskelig å sette ord på tanker og følelser. Registrer ditt og registrer datt - særlig at jeg får til. redd for hva som kommer opp og fram. Blir det enda mer å jobbe med - enda mer jeg får "slengt" i tryne -_-
Vanskelige dager er det ikke lite av. Kjenner jeg blir mer og mer deprimert! *Trist* Angsten stiger mer og mer for hver dag hver uke - HAT på vektoppgang!! Kjenner SF presser seg på. Jeg er sliten. Orker ikke mer motgang. Nummen-heten er blitt en vane i hverdagen. Halsen er ubehagelig tett. Beina er tunge som bly - samtidig som det kjennes ut som jeg går på gelè. Svever på en rosa sky ? Kroppen verker og stritter imot! Tom for energi.
Juleshopping - var med min mor igår på en liten handle runde. Ble lite med julegaver, til andre - ble litt på meg ;D Og det gjør jo godt. Trenger nye klær nå fortiden. Skulle kastet mye av kles skapet. Er jeg klar for det ? :O Vet jeg BURDE DET!!
Til mandag begynner jeg på uke tretten av behandlingen. OJ. Hvor ble det av tiden - Ukene bare flyr avsted.
Bare sju uker igjen. Vil ha masse tid til stabilisering - men er redd for vektoppgang. Står midt i mellom barken og veden ;`( Stoler ikke på og Tør ikke å teste ut KP fult. Kjenner jeg får hodepine av tanken.
Det er ingen dans på roser - heller en dans på tornebusker!!
Legger ved en sang <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar