Hvorfor skal ikke det være "lov"

Hvorfor kjenner jeg nå at jeg har fortalt for mye av det som har befunnet seg i dype graver bak murer fra herrans år. Hvorfor skal ikke det var lov å dele. NÅR skal jeg få lov. Når skal jeg få lov til å kjenne på at jeg kan ta imot hjelp. Når kan jeg også få lov til å bli "svak" og skal kunne trenge andre - ikke bare meg selv. Orker ikke å stå alene med denne slitsomme tiden og angsten som jeg har bært og bært på i alle år. Har nå bringt litt av det fram til dagslyset og igjen får jeg bråk med den/det/de - eller hva nå som lever inni meg. Ett rent Helvete blir det.


Eksponering på eksponering!!



Full uke med tog kjøring. OJ :D Om jeg bare kunne kjent på mestring. Har klart meg igjennom 2 x5 turer uten å flykte, har klart å kontrollert pusten, tanker, kvalmen og følelsene. Klart å sitti i angsten uten "dødd" (som jeg alltid føler at jeg skal når jeg blir kvalt av følelsen) Mandag - Fredags uke er gjennomført - og ny uke kommer!


JUL! 2 uker går fort. Mnd ukene dagene flyyyr. Kjenner presset med at gavene snart må være i boks, sånn at jeg kan fokusere på noe annet. Håper på en God Jul! Har dessverre ingen gode minner ifra Jul. Husker bare masse kjefting og smelling. Alkohol ødelegger så mangt -_- Når jeg blir stor ;O) skal jeg lage mine egne tradisjoner <3 


1 ting til : Hvorfor er det ikke lov å spise tyggis eller sukkerfrie pastiller ? :O Noen andre som ikke får "lov" ?

                                             

Gi meg vinger

lær meg å fly.

Ta bort mine sorger

tunge som bly.

Slipp frem sola

la den varme mitt kinn.

Bryt ned mine murer

hvor ingen lenger slipper inn.

Vis meg ditt vennskap

vis meg ditt smil

fjern min usikkerhet

ta bort min tvil.

Hold meg i hånden

når jeg gjennom mørket

må gå.

Slipp den ikke

før jeg igjen

alene

støtt og stadig kan stå.