Ikke lett å finne ut av hvem som er hvem - noen ganger selvfølgelig merker jeg forskjell, men de er vanskelig å skille. Noen som klarer dette ? Hvem snakker når og hvem ønsker hva .. Ser meg selv noen ganger i speilet , men da spretter A.B kjapt fram - bare for å vise noe som ikke gjenspeiler meg selv. Tør jeg å leve med bare meg selv noen gang - eller er A.B blitt ett for trygt følges"venn" .. Er A.B trygg å ha med seg livet ut , eller skal jeg kaste henne av i neste sving .. Kommer jeg til å få det bedre da - hva venter på andre siden :O
Pårørende , kunne ønske jeg kunne vise dem personlig hvordan det er å leve med spiseforstyrret "person" inne meg .. Skjønner godt at de ikke kan forstå hvordan jeg har det. Men de gjør det ikke lettere med å bare jatte med og late som de forstår. Det er irriterende!! Kunne ønske jeg kunne "gi" dem A.B for noen timer, eller kanskje en hel dag - sånn at de kunne kjent / følt hvordan jeg måtte krige og kjempe hvert minutt, hver time og hver eneste dag! Kanskje de hadde "sett" på meg annerledes..... Eller hjulpet meg.... Hører aldri noen ting fra familien, utenom mamma (annenhver dag) og pappa (hver fredag) (men ikke igår - hmm) Syns det er kjempe trist .. Men hvis noe skjer med de, så kontakter jeg dem med en gang for å høre hva som skjer og hvordan det er med de og gjerne utover noen dager ... Virker ikke som de bryr seg som jeg gjør med de.. Kanskje jeg også skal slutte å bry meg .. Eneste dagene jeg tilbringer hjemme - er helgene, selv da tar de ikke kontakt for å be meg på besøk, eller komme hit, eller bare for å høre hvordan det går .. Blir så skuffa - er så lei av å bli skuffa! Slutte å la det gå innpå meg -.- Men hvordan .. Phu! Trist er det ihvertfall .....
Dro på skattejakt i byen idag og endte opp med to par øredobber ;)) Moro moro!! Hjalp litt på humøret <3 § It`s not shopping - is therapy §
Go`helg - nyt høstværet - innenfra eller ute ;D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar