Totusenogelleve er-lik ett sykdomsaar .. Ser tilbake og tenker - dette er noe jeg ikke vil noe mere , eller vil jeg. Ambivalent som jeg er saa tenker jeg i det ene oyeblikket vil jeg bli frisk, i det andre onsker jeg aa bli der jeg var. Jula, romjula, nyttaarsaften har vert forrykende. Koselig med all denne familiesamlingen. Vert hos familie som jeg ikke har sett paa evigheter, saa altsaa, veldig koselig :) Naa kjenner jeg, forste nyttaarsdag, at jeg er veldig sliten. Har vert sterk igjennom jule,romjula og nyttaarshelgen. Spist mat borte hver gang jeg har vert p[ julebesok, smilt og kost meg med familien. Og naa faller formen. Feberen kommer, oreverk og skallebanken. Har jeg lov til falle litt naa eller maa jeg fortsette ut dagen idag med aa vere sterk. Imorgen er det Mandag, og det er veldig godt!!! Tilbake til det trygge, blir godt aa slippe aa tenke saa paa hva jeg skal spise. Faar den maten vi faar, slippe ditt og datt. Ikke rart man blir sliten naar man tenker paa mat dagen lang, hva man skal spise, naar man skal spise, hvor man skal spise, hvordan man skal spise, om jeg tar bort det kan jeg spise det, tar jeg det kan jeg IKKE spise det. Uff S L I T E N!!!
Satser paa det positive i totusenogtolv.
Og naar jeg ser tilbake til det forje aaret, ser jeg paa de oyeblikka jeg satt pris paa.
Nyttaarsforsett er noe jeg ikke lager meg, tar bare en sjangs paa at jeg faar til det jeg onsker.
Som feks:
* spise sunt og normalt
* trene frivillig og nyte
* vere sosial
* ta gode valg
* begynne aa jobbe igjen
* gjore det jeg selv onsker
* hore paa kroppen ikke hode, sykdommen
* finne kjerligheten min for min samboer
- og sist og ikke minst, F I N N E livet!!
Har sagt opp leiligheten, og satser paa en ny start paa ett nytt sted :)
Ser fram til aa finne ett sted jeg kan trives og i ett rolig strok!!
Uansett - G O D T N Y T T A A R , sterke mennesker <3
Starter aaret bra, med panikkangst....
For hva, alle krefter er ute, lei av aa jobbe, lei av aa tenke, lei av handlingene - S L I T E N -_-
Mitt nyttaars motto
* Ver aktiv, spis det du vil, med maatehold, og slutt aa vere saa hard mot deg selv *
Vil overvinne A N G S T E N , tvangen og tankene......
Hei! Jeg kom over bloggen din etter litt søk her og der. Er en fast daglig leser og det kommer jeg fortsatt til å være. Har ikke turt å kommentere her inne før nå... Jeg ser at du også sliter med spiseforstyrrelse. Det gjør meg vondt og leit å høre, lese og ikke minst forstå hva du har/går gjennom i hverdagen. Nå vil du kanskje ikke tro meg, men jeg er en gutt som sliter med spiseforstyrrelse - Anoreksi. Ana ødelegger min livskvalitet totalt og jeg er på en dårlig vei med mye medisinsk oppfølging grunnet spiseforstyrrelsen. Ja, tro det eller ei, så er jeg en gutt. Har selv prøvd å søke litt angående gutter som er spiseforstyrret, men det finnes ikke slik info for oss, desverre er det dere jenter som kommer opp overalt. Selv om jeg nesten er overbesvist på at gutter sliter de også. Jeg har ikke orket å lese alt hva du har skrevet. Men jeg syntes du er utrolig STERK & TØFF! som åpner deg opp og prøver å bruke bloggingen til å hjelpe deg på veien. Jeg støtter deg fullt ut. Mitt spørsmål er at jeg vil så gjerne opprette en blogg hvor jeg kan blogge om min hverdag og meg. som desverre er 90% preget av spiseforstyrrelsen, depresjon og angst. "Hvordan livet mitt ble snudd totalt på hodet" jobb, skole, eget firma, venner, familie osv... Jeg ønsker å nå frem at gutter også har og kan få spiseforstyrrelser og ikke bare jenter. Vil gjerne være til hjelp og støtte for mange. Men er så redd for at det finnes så mange dømmende mennesker der ute, som ser på spiseforstyrrelser som et virkelig tabu. Har du noen tips om hvordan jeg kan starte eller hva jeg bør gjøre. Sender deg masse varme tanker! <3 Stå på videre og lykke til:) Igjen det gjør meg vondt å lese dine STERKE ord her inne... Hilsen En spiseforstyrret gutt. 20 år.
SvarSlett