Kinnet bedrar ... Følelser ...

Anoreksien er min venn - min bestevenn - min følgesvenn. Kan ikke se for meg ett liv uten. Redd for å gi slipp - redd for å leve livet ut med den. Hva gir den meg utenom en god og dårlig følelse. Jo - den gir meg glede. Den gir meg tilfredsstillelse og sorg. Den gir meg noe - hvert å ta vare på. Eller ikke! Blir dratt til hver siden av trollet. Mye for og mye imot. Ser djevelen på skuldra mi og følger den - lar den vinne. Ser engelen på den andre og følger den. Spiser mat og lar den bli - spiser mat og håper den forsvinner. Anoreksien vinner og den taper. Angsten stiger for hver gang den vinner og for hver gang den taper. Hvorfor skal jeg la den gjøre dette mot meg. Hvordan skal jeg klare å leve det "normale" ? Folk sier jeg ser så bra ut , og at det ser ut som jeg har det godt. Hva Faen... dere skulle bare vist hva jeg sleit meg igjennom - dager inn og dager ut. Alt handler om mat mat mat. Ingenting annet i hode.. Hva skal jeg spise til neste måltid. Hvordan ligger vektnåla ann. Skal jeg trene eller la fettet legge seg. Skal jeg redusere inntaket av mat og la anoreksien vinne. Jeg er FEIT, stygg og ekkel. Jeg fortjener ikke å ha det godt - fortjener ikke mat. Hvordan i helvete ble livet mitt sånn ?? -.- Phu!



Today - skal jeg se en av de mange tanteungene mine skate - gjøre jo aldri sånne ting lengre. Han skal konkurrere, han er så flink atte - Tøffing. Skjønner ikke hvordan de får med seg disse bretta under beina jeg :) Så det blir sikkert litt stas. Koser meg nå på morgen alene, fyr i peisen og tegnefilm på skjermen og drikker en kopp arm dampene lykke (svart kaffe) i ro og fred - NYTE <3