Sliten og lei av å ikke leve, men eksistere..
Når tok livet mitt slutt, når begynte jeg på denne "reisen" ?
Angst - Jeg kan ikke en gang gå på utsiden av utgangsdøra uten redsel, kvælefølelse,
skuffelse (overfor meg selv), angst, syke syke tanker og skam.
I store folkemengder føler jeg meg liten , men samtidig stor, redd og ukomfortabel alle legger merke til meg, kikker på meg, snakker om meg, peker og ler - før likte jeg å gå på Cafè, kino, spise på restauranter,
ta buss, dra på turer, være sosial generelt - men nå er det døden for meg O.o
Frustrerende!!
Jeg trenger ett tegn på at livet mitt er til stedet ikke bare at jeg svever rundt på jorden!
Noe jeg bruker veldig veldig mye energi på er å holde meg oppegående , gjøre alle rundt meg tilfredsstilte,
og at de skal slippe å uroe seg og at de blir fornøyde (stolt av meg) ..
Men dessverre så må jeg juge og si noe HELT annet enn sannheten!!
Igår var jeg en tur hos min mor <3
Fikk roser - er ikke så mye som skal til for å glede ett sårt hjerte !
Jeg flyttet meg fra min sofa til hennes .. Ikke mye til selskap, men kom meg hvertfall
til ett annet sted enn der jeg alltid ligger ..
Veldig glad i mamma`n min <3 Savner henne - er dessverre ikke mye jeg får sett til henne :`(
Nå er det kun 2 dager til jeg skal inn på sykehuset igjen - for behandling.
Er så redd for at jeg kommer til å bli innlagt O.o
Det er sikkert bra , men vet ikke om jeg er klar - når vet man det da ??
Fjorten dager uten mat inntak eller væske er ikke bra merker jeg -
men hva skal jeg gjøre ??
Trenger råd !! AnyOne .... ?