Kunne ønske jeg hadde noen jeg kunne støttet meg på.. Har ikke noe familie å støtte meg på eller som jeg kan snakke med.. De tar aldri kontakt, så har ikke behov for å "krype til korset" og legge ut om MITT liv og MINE problemer - de bryr seg ikke like vel !!! Kan ikke få sagt ofte nok om hvor
skuffa jeg er ;`( Prøvde å fortelle mamma litt for ca en ukes tid, bare for å se om henne kunne råde meg litt eller vise på en måte at henne brydde seg - men neida, eneste henne sa, OK... What the F... :/ Tror ikke de skjønner noen ting - de er helt blanke .. De viser meg NULL interesse.. Eneste de snakker om er deres liv og deres hverdag, altså, "meg meg meg meg" ..... Tenker kun på seg sjæl..... Kunne ønske jeg ikke lot det gå innpå meg, men jeg eier vel noe de ikke har - SAMVITTIGHET!! Forlanger ingenting, har alltid tatt vare på meg selv, er vel kanskje nå jeg kunne trengt det som sagt, men får klare meg sjæl.... Merker at jeg ikke klarer å legge det fra meg, der følger meg dag inn og dag ut..Merker også at jeg ikke klarer å la være å spørre dem om hvordan de har det.. Får likevel ikke noe respons tilbake.. mega trist! Meen er optimist og skal klare meg livet ut ;D
Føler meg egoistisk for at jeg vil at de skal bry seg... Er jeg det ??
Tenkepause ?? :O
Neinei - det har jeg ikke kjangs til... Klarer meg ikke uten enheten i bakhånd.. Så dette skal jeg klare.. Vektoppgang må til for at jeg skal få beholde plassen min.... Jobbe jobbe jobbe!!! Vektoppgang, selv om jeg HATER det .. ND (næringsdrikker) er jeg mått begynne på også -.- DET burde hjelpe meg oppover!
Er middagene jeg sliter med når helgen kommer... klarer ikke å lage meg FULL middag.. Er så altfor enkelt å la noe ligge igjen.. Tror jeg er så smart når jeg legger noe igjen.. Er jo bare dum, vet jo det, men klarer liksom ikke helt å gjøre noe med det alene! Støtte hadde vært supert ;O)
Føler jeg tar for mye og for stor plass .. Hvor hører jeg til - hvor passer jeg inn? !! ROTLØS heter det så fint.
Tenk å kunne få noe igjen av alt det jeg gir av meg selv - har snart ikke mer å gi om jeg ikke får noe påfyll!
Jeg skrev en lang kommentar, også ble den borte:( Prøver igjen:
SvarSlettEr det én ting jeg kan si deg helt sikkert så er det at du ikke er egoistisk fordi du vil at de skal bry seg. Virkelig ikke. Den prosessen du er i nå er tøff, og støtte fra familie og venner er så uendelig viktig. Men jeg tror ikke at de forstår at det skal så lite til, at en klem, noen gode ord eller bare at de er villig til å lytte, at det betyr så uendelig mye for oss, i allefall er det sånn for meg.
Og det med at venner ikke tar kontakt og at du ikke vil "krype til korset", jeg kjenner meg igjen så utrolig godt i det. De på sin side er kanskje redde for om de sier noe feil, lurer på hva man skal si/snakke om til en med spiseforstyrrelser, kanskje de rett og slett er redde og ikke vet hvordan de skal gå frem?
Mens du på din side har andre bekymringer, men dere er kanskje også redd for det samme. Hva skal man liksom snakke om? Hvordan begynner man? Osv. Det kommer man ingen vei med! Jeg syns du skal ta kontakt med vennene/familien din jeg. En må ta intiativet, og jeg syns absolutt ikke at det er å "krype til korset".
Den tenkepausen klarer du. Du må bare ha tro på at du skal klare det. Og om ikke troen helt er der, så lat som du tror. Si til deg selv hver dag at: Dette skal jeg klare! Så tror jeg troen vil komme snikende :)
"Føler jeg tar for mye og for stor plass .. Hvor hører jeg til - hvor passer jeg inn? !! ROTLØS heter det så fint." - Som tatt ut i fra mitt eget hode:s
Lykke til med tenkepausen, dette klarer du! Klem
Nei de forstår det nok ikke - men er ganske enkelt å kunne få i seg litt info igjennom nettet! Men er jo demmes valg! ;O) Som sagt har jeg prøvd å ta kontakt med familien, men da er det bare snakk om dem og deres hverdag.. Helt i orden det. Men trodde kanskje de ville spørre meg om meg om jeg tok turen til de (som jeg gjorde i helgen) men neida! Blir så skuffa..
SvarSlettHåper jeg slipper denne tenke pausen f.o.m uka som kommer. Skal opp til vektkravet - syns ikke jeg gjør noe annet enn å putte ting å gapet -.- Uff, vanskelig!! Skal vise meg selv at jeg bare trenger meg selv i livet - at jeg kan komme meg igjennom dette selv! *på en måte*
Takk for trua <3 Klem!!