Selv med angsten klarte jeg ett venninne besøk på Søndag`s formiddagen :) Følte liksom litt på det. Sagt nei nå utalliganger. Og det ble jo koslig selv om jeg gruet meg litt. Så enda en stjerne i margen denne helgen - med det sosiale.
Litt værre med denne KP. Den kan jeg ikke skryte så grusomt av.
Men tenker atte, etterhvert kan jeg skryte av både det sosiale OG mat, måltider, KP og det som måtte følge med :P
Håper jeg da! Merker at jeg lett faller tilbake til dette grusomme spisemønsteret når jeg er hjemme. Er liksom spiseforstyrrelsen som styrer helgene :O - enn så lenge :D
Imorgen er det veiing igjen.
Like "spennende" hver Mandag. På en skummel måte!!
Jeg - spiseforstyrrelsen føler meg som en flodhest så jeg føler ikke får å øke denne vekten noe særlig. Mens disse familiemedlemmene og sykepleierne vil jo se vektoppgang >_< Kjenner jeg har mye å jobbe med, både for å godta vektoppgang og klare vektoppgang. Disse hjemmehelgene spiller en STOR , altfor stor rolle på tanke med vekta.
Takler den tanken svært så dårlig.
NÅR kommer jeg til å godta den ? :O
- Noen som har noen gode råd / tips til meg ?
;`(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar