Fins det positive kommentarer om kroppen ??

"Hyggelige" kommentarer er triggende.

Ihvertfall syns jeg det.

Alle slags.

Selv om det sies at jeg ser bra ut 

eller 

det at jeg har blitt tynn.

Når er det OK å kommentere hvordan folk ser ut ?

Jo,

kanskje når de selv hinter til det 

og når folk ser at de har slanket seg 

på den "bra" måten.

Ikke lurt å kommentere en spise-forstyrret

jente eller gutt.

Det blir aldri tatt imot på den positive måten.

Ihvertfall ikke fra min side.

Vekta er grusom, 

forferdelig, 

fæl, 

en fiende, 

å tenke på!!

og om noen sier at jeg ser bra ut,

blir det enda vanskeligere å spise, drikke og det som følger med.

Så hvorfor ikke bare la være å si noe ?? >_<

Kommentarer HATER jeg rett og slett.

Det tar tid å komme over denne kneika 

med å godta vektoppgang

mat

drikke

fysisk

psykisk

vondt

sosial

-

alt er en 24/7

arbeidsdag!!!!

kløøøør

Lurer på om jeg har fått noe i kroppen jeg ikke tåler - klør og jeg klør og jeg klør! * Kløe syke* ? :O Stress kanskje, indre stress. Det er beina som er værst , våkner opp om natta og klør meg til blods. Veldig merkelig og ikke minst slitsomt! Stå opp kl 5, da orket jeg ikke å ligge å vri meg mere. Så nå er det fyr i peisen og godt og varmt <3 *LYKKE* 


Idag er det kort dag på "SPIS" , jeg liker denne dagen svært lite. Angsten spiser meg opp innvendig - igrunn har angsten vært ille siden mandag - men ellers er Onsdager slitsomme , pga kortdag. Andre liker sikkert korte dager, men jeg er omvendt, pga all ventingen på taxi og styr, og laging av frokost selv.
Men veldig godt med alene tid på morgen - er en dag i uka jeg har det og må bare nyte <3 *Ro og fred*




Godt at man har tak over hode og varme i hus!

Ha en superduper dag!!

såååå lite ....

Tenk -

tenk at så lite ,

skal få 

sååå mye anger!!

Spiste det søte m.m

som jeg skal gjøre hver dag,

men her hjemme får jeg

det ikke til på

samme måte som på

"SPIS"! >_<

ANGRER!!

Sitter i så mye angst nå 

at jeg er redd for hva

jeg kommer til å gjøre ;`(

Tenk at så lite skal utløse så mye -.-

Trist, grusomt og fælt å tenke på!

Hva var det som skjedde med meg.

Hvorfor skjer dette.

Rett og slett rådløs

Vil ikke dette

Orker ikke

Skal være såå glad når denne dagen er over!

Tenk om jeg bare kunne lagt meg nå, 

og våknet opp og det var Mandag.

Gleder meg til uka kjem.

Da er det tilbake til det trygge!

Helgene hjemme er bare styr.

Masse tankekjør 

og unødvendig stress.

LA MEG VÆRE!!!!

Mmm

Alene tid på morran gjør dagen - stort sett! Nyter noen kopper med svart dampende lykke (kaffe) ;D Og frokost da selvfølgelig. Hadde jeg ikke fått alene tid hadde jeg vært sur som ei paddelusk. Helger er hellige, lørdager og søndager er de enste dagene jeg har morgen alene, så nyter og nyter! Ellers i uka er jeg på SPIS. Kommer ikke unna disse alene tidene, MÅ ha de bare MÅ ha de! De siste dagene har jeg tenkt til å svare ja til å passe litt på huset til hu mor mens henne er i Spania (desember til april) - ikke hele tiden, men innimellom :O Lurer på hva samboeren min sier til det >_< Vil jo ikke såre noen, men trenger å være litt alene og tenke BARE på meg selv og bli friskere. Vet ikke om det er dumt. Om det er meg eller SF som ønsker denne tiden alene. Om den ser muligheten til å underspise og overtrene. Hm! I tenke boksen all day long... Tror jeg trenger å komme meg bort ifra dumme kommentarer og teite blikk. HATER kommentarer, de gjør ting enda vanskeligere. Flykter jeg fra "problemene" eller jobber jeg imot dem? Helgens KP har dessverre noen hull :O Noen minus her og der. Og noen "kjappe" måltider for å få de unna før samboeren min kommer hjem. Vanskelig å spise med tilskuere. Og hvorfor er det ekstra vanskelig med den jeg bor med..? *Tenke tenke* Hvorfor skal det være så vanskelig - mat er jo normalt å spise for å overleve, og for å nyte , men jeg klarer det virkelig ikke. Maten vokser i munnen, halsen tetter seg og jeg kvalm og uvel. Hva er det som setter dette i gang. Jeg blir KVALT! 


Imorgen er det allerede mandag - den berømte veie dagen! Like spent hver gang. Sørger over disse hullene i KP >_< Det er ikke mye, men kanskje nok for at ikke vektoppgang skal bli til eller kanskje det er nok. How knows ? 


§ Alt har røtter som den lille spire støtter.
Får spiren gro kommer den jo, til å vokse opp som den vakreste knopp.
Gjelder alt som livet er gitt, lar seg ikke fra røttene splitt.
Genene følger alltid med, samme hvor langt det værer avsted §


       ......

Trist

Merkelig hvordan ting påvirker en.
Kommentarer kan være så sårende. Fikk en her om dagen - Syns du er blitt rundt jeg.
WHAT? - Takk tenkte jeg og måtte spørre hva jeg hørte. "ikke ta det ille opp" Ikke ta det ille opp - du er blitt rundt. Takk for at  du gjør det "lettere" å få i seg mat. Takk for at du gjør det lettere å få til vektoppgang. Takk for at jeg kanskje er ett skritt nærmere for å miste plassen min på SPIS! Takk skal du faen mæ ha!!!!


Hvordan la være å la det gå inn på en ?


En med spiseforstyrrelser tenker ikke annet på enn mat, vekt, KCAL, karbohydrater, mat, trening, light, mat, kropp, mat heele tiden. (hvertfall så gjør jeg det) fins ikke mere slitsomt enn å skikke på klokka for å se hvor lenge siden man spiste eller hvor lenge siden man tok noen øvelser for å kjenne seg "lettere"! Kjenne på kroppen om man fortjener mat (noe man(jeg) sjeldent gjør), men noe jeg MÅ få til for å kunne få det normale tilbake.


Her om dagen fikk jeg en tlf samtale, noen lurte på hva som feilte den pga personen kastet opp etter hvert måltid! Personen spurte meg pga regnet med at jeg hadde vært borti det eller kjente til "symptomene" ? :O Hvorfor og hvordan skulle jeg vite om det ? - Bare fordi jeg har SF ? Så skulle jeg vite om det ... Nedvergende ;`( Og FREKT!!! Kunne ikke blitt mer såret eller skuffet. Folk vet ikke hva jeg sliter med eller hva jeg må igjennom HVER ENSTE dag for å få livet tilbake. Føler folk bagatelliserer det!! Trist! Og når den personen endelig  ringer meg (familie), så er samtalen om seg selv ? Ikke spør meg hvordan jeg har det - SKUFFENDE!!! Så lei av at andre hele tiden tror jeg har noe å gi og gi og gi hele tiden , og ikke få noe tilbake... Jeg også trenger det! Men nå kjenner jeg at jeg må isolerer jeg meg fra de som skuffer meg hele tiden. Har ikke tid eller ork til å leve opp til både det ene og det andre - må få meg selv på beina før jeg kan g andre noe som helst! 


Drit og dra!


Innerst inne håper jeg vel bare at de skal bry seg litt og spørre meg om hvordan jeg har det!


Om jeg skal dra fram noe positivt så må det være at det enda er varme grader ute ;D
Og kanskje at jeg kan ta med meg de måltidene jeg klarer alene som en mestring (om jeg bare kunnet kjent på det som en god ting)


Go`hælj <3

Øvelse

Angstlidelse .... Dagen igår tok jeg toget hjem ifra enheten - husker ikke sist jeg tok toget! Det var en helt grusom tur. Tårene rant og rant. Husker svært lite av turen, uten om at jeg satt i mye angst og var innesluttet. Satt på toget helt til jeg skulle gå av (mestring) - (som jeg overhode ikke kan kjenne på). Tanker om døden kommer, er ikke redd for å dø, men er redd for at noe skal skje meg. Selv om jeg ikke redd for det likevel. Tenker stygge, dumme tanker. Tenker på alt som kan skjer på turen ned til tog stasjonen, og på toget. Tenker på alle bakteriene, på dører, billetter, seter , penger, lufta osv. Får helt angst av baktrielle ting !! Andre mennesker gjør meg ukomfortabel. Trist men sant!



Fredager er alltid en utfordring - dagen på enheten ender alltid med en tøff lunsj, stort sett en annerledes lunsj enn vanlig. Følelsen av overspising. Alltid en tøff start på helgen. Dagen igår startet med taxi tur innover - drosjesjåføren tok en annen vei enn vanlig - vanskelig for meg. Angsten kom. HERREGUD - teit at det er så lite som skal til. Men dessverre, er sånn det er blitt. Angsten er blitt min følges"venn" .. Dagen inn og dagen ut - På inn og utpust. HATER at jeg må øve meg på togkjøring, har enda ikke blitt vant med å kjøre bil. Togturer tilsier : mye folk, mye støy, mye nytt. Det framhever angsten! Kjenner hjertet begynner å banke bare av å tenke på at jeg må øve enda mer til uke ;`( Hvorfor kan jeg ikke bare få slippe. Lære meg å spise Kp før jeg må begynne på nye utfordringer. Går en ting dårlig, går alt dårlig. Får jeg til KP, går det utover S.S eller over trening -.- symptom forskyvning. Selv om jeg ikke ønsker.

Kinnet bedrar ... Følelser ...

Anoreksien er min venn - min bestevenn - min følgesvenn. Kan ikke se for meg ett liv uten. Redd for å gi slipp - redd for å leve livet ut med den. Hva gir den meg utenom en god og dårlig følelse. Jo - den gir meg glede. Den gir meg tilfredsstillelse og sorg. Den gir meg noe - hvert å ta vare på. Eller ikke! Blir dratt til hver siden av trollet. Mye for og mye imot. Ser djevelen på skuldra mi og følger den - lar den vinne. Ser engelen på den andre og følger den. Spiser mat og lar den bli - spiser mat og håper den forsvinner. Anoreksien vinner og den taper. Angsten stiger for hver gang den vinner og for hver gang den taper. Hvorfor skal jeg la den gjøre dette mot meg. Hvordan skal jeg klare å leve det "normale" ? Folk sier jeg ser så bra ut , og at det ser ut som jeg har det godt. Hva Faen... dere skulle bare vist hva jeg sleit meg igjennom - dager inn og dager ut. Alt handler om mat mat mat. Ingenting annet i hode.. Hva skal jeg spise til neste måltid. Hvordan ligger vektnåla ann. Skal jeg trene eller la fettet legge seg. Skal jeg redusere inntaket av mat og la anoreksien vinne. Jeg er FEIT, stygg og ekkel. Jeg fortjener ikke å ha det godt - fortjener ikke mat. Hvordan i helvete ble livet mitt sånn ?? -.- Phu!



Today - skal jeg se en av de mange tanteungene mine skate - gjøre jo aldri sånne ting lengre. Han skal konkurrere, han er så flink atte - Tøffing. Skjønner ikke hvordan de får med seg disse bretta under beina jeg :) Så det blir sikkert litt stas. Koser meg nå på morgen alene, fyr i peisen og tegnefilm på skjermen og drikker en kopp arm dampene lykke (svart kaffe) i ro og fred - NYTE <3