Traumene som kommer krypene

ORKER IKKE.
Lokket jeg i mange år har holdt nede, popper opp!
Mange følelser som kommer på løpende bånd. Kjenner meg ikke klar for å kjenne på dette nå. Har nok fra før. Muren jeg har bygget på i all min tid, klarer ikke selv jeg å komme over eller igjennom. Vil så gjerne være ærlig med meg selv og behandlerne mine. Det er noe jeg ikke får til, samme hvor mye jeg ønsker. Følelser er noe jeg sliter med, åpenhet er vanskelig - Vanskelig å sette ord på tanker og følelser. Registrer ditt og registrer datt - særlig at jeg får til. redd for hva som kommer opp og fram. Blir det enda mer å jobbe med - enda mer jeg får "slengt" i tryne -_- 


Vanskelige dager er det ikke lite av. Kjenner jeg blir mer og mer deprimert! *Trist* Angsten stiger mer og mer for hver dag hver uke - HAT på vektoppgang!! Kjenner SF presser seg på. Jeg er sliten. Orker ikke mer motgang. Nummen-heten er blitt en vane i hverdagen. Halsen er ubehagelig tett. Beina er tunge som bly - samtidig som det kjennes ut som jeg går på gelè. Svever på en rosa sky ? Kroppen verker og stritter imot! Tom for energi.


Juleshopping - var med min mor igår på en liten handle runde. Ble lite med julegaver, til andre - ble litt på meg ;D Og det gjør jo godt. Trenger nye klær nå fortiden. Skulle kastet mye av kles skapet. Er jeg klar for det ? :O Vet jeg BURDE DET!!


Til mandag begynner jeg på uke tretten av behandlingen. OJ. Hvor ble det av tiden - Ukene bare flyr avsted.
Bare sju uker igjen. Vil ha masse tid til stabilisering - men er redd for vektoppgang. Står midt i mellom barken og veden ;`( Stoler ikke på og Tør ikke å teste ut KP fult. Kjenner jeg får hodepine av tanken. 
Det er ingen dans på roser - heller en dans på tornebusker!!




Legger ved en sang <3

Brandi Carlile - The Story

Fins det positive kommentarer om kroppen ??

"Hyggelige" kommentarer er triggende.

Ihvertfall syns jeg det.

Alle slags.

Selv om det sies at jeg ser bra ut 

eller 

det at jeg har blitt tynn.

Når er det OK å kommentere hvordan folk ser ut ?

Jo,

kanskje når de selv hinter til det 

og når folk ser at de har slanket seg 

på den "bra" måten.

Ikke lurt å kommentere en spise-forstyrret

jente eller gutt.

Det blir aldri tatt imot på den positive måten.

Ihvertfall ikke fra min side.

Vekta er grusom, 

forferdelig, 

fæl, 

en fiende, 

å tenke på!!

og om noen sier at jeg ser bra ut,

blir det enda vanskeligere å spise, drikke og det som følger med.

Så hvorfor ikke bare la være å si noe ?? >_<

Kommentarer HATER jeg rett og slett.

Det tar tid å komme over denne kneika 

med å godta vektoppgang

mat

drikke

fysisk

psykisk

vondt

sosial

-

alt er en 24/7

arbeidsdag!!!!

kløøøør

Lurer på om jeg har fått noe i kroppen jeg ikke tåler - klør og jeg klør og jeg klør! * Kløe syke* ? :O Stress kanskje, indre stress. Det er beina som er værst , våkner opp om natta og klør meg til blods. Veldig merkelig og ikke minst slitsomt! Stå opp kl 5, da orket jeg ikke å ligge å vri meg mere. Så nå er det fyr i peisen og godt og varmt <3 *LYKKE* 


Idag er det kort dag på "SPIS" , jeg liker denne dagen svært lite. Angsten spiser meg opp innvendig - igrunn har angsten vært ille siden mandag - men ellers er Onsdager slitsomme , pga kortdag. Andre liker sikkert korte dager, men jeg er omvendt, pga all ventingen på taxi og styr, og laging av frokost selv.
Men veldig godt med alene tid på morgen - er en dag i uka jeg har det og må bare nyte <3 *Ro og fred*




Godt at man har tak over hode og varme i hus!

Ha en superduper dag!!

såååå lite ....

Tenk -

tenk at så lite ,

skal få 

sååå mye anger!!

Spiste det søte m.m

som jeg skal gjøre hver dag,

men her hjemme får jeg

det ikke til på

samme måte som på

"SPIS"! >_<

ANGRER!!

Sitter i så mye angst nå 

at jeg er redd for hva

jeg kommer til å gjøre ;`(

Tenk at så lite skal utløse så mye -.-

Trist, grusomt og fælt å tenke på!

Hva var det som skjedde med meg.

Hvorfor skjer dette.

Rett og slett rådløs

Vil ikke dette

Orker ikke

Skal være såå glad når denne dagen er over!

Tenk om jeg bare kunne lagt meg nå, 

og våknet opp og det var Mandag.

Gleder meg til uka kjem.

Da er det tilbake til det trygge!

Helgene hjemme er bare styr.

Masse tankekjør 

og unødvendig stress.

LA MEG VÆRE!!!!

Mmm

Alene tid på morran gjør dagen - stort sett! Nyter noen kopper med svart dampende lykke (kaffe) ;D Og frokost da selvfølgelig. Hadde jeg ikke fått alene tid hadde jeg vært sur som ei paddelusk. Helger er hellige, lørdager og søndager er de enste dagene jeg har morgen alene, så nyter og nyter! Ellers i uka er jeg på SPIS. Kommer ikke unna disse alene tidene, MÅ ha de bare MÅ ha de! De siste dagene har jeg tenkt til å svare ja til å passe litt på huset til hu mor mens henne er i Spania (desember til april) - ikke hele tiden, men innimellom :O Lurer på hva samboeren min sier til det >_< Vil jo ikke såre noen, men trenger å være litt alene og tenke BARE på meg selv og bli friskere. Vet ikke om det er dumt. Om det er meg eller SF som ønsker denne tiden alene. Om den ser muligheten til å underspise og overtrene. Hm! I tenke boksen all day long... Tror jeg trenger å komme meg bort ifra dumme kommentarer og teite blikk. HATER kommentarer, de gjør ting enda vanskeligere. Flykter jeg fra "problemene" eller jobber jeg imot dem? Helgens KP har dessverre noen hull :O Noen minus her og der. Og noen "kjappe" måltider for å få de unna før samboeren min kommer hjem. Vanskelig å spise med tilskuere. Og hvorfor er det ekstra vanskelig med den jeg bor med..? *Tenke tenke* Hvorfor skal det være så vanskelig - mat er jo normalt å spise for å overleve, og for å nyte , men jeg klarer det virkelig ikke. Maten vokser i munnen, halsen tetter seg og jeg kvalm og uvel. Hva er det som setter dette i gang. Jeg blir KVALT! 


Imorgen er det allerede mandag - den berømte veie dagen! Like spent hver gang. Sørger over disse hullene i KP >_< Det er ikke mye, men kanskje nok for at ikke vektoppgang skal bli til eller kanskje det er nok. How knows ? 


§ Alt har røtter som den lille spire støtter.
Får spiren gro kommer den jo, til å vokse opp som den vakreste knopp.
Gjelder alt som livet er gitt, lar seg ikke fra røttene splitt.
Genene følger alltid med, samme hvor langt det værer avsted §


       ......

Trist

Merkelig hvordan ting påvirker en.
Kommentarer kan være så sårende. Fikk en her om dagen - Syns du er blitt rundt jeg.
WHAT? - Takk tenkte jeg og måtte spørre hva jeg hørte. "ikke ta det ille opp" Ikke ta det ille opp - du er blitt rundt. Takk for at  du gjør det "lettere" å få i seg mat. Takk for at du gjør det lettere å få til vektoppgang. Takk for at jeg kanskje er ett skritt nærmere for å miste plassen min på SPIS! Takk skal du faen mæ ha!!!!


Hvordan la være å la det gå inn på en ?


En med spiseforstyrrelser tenker ikke annet på enn mat, vekt, KCAL, karbohydrater, mat, trening, light, mat, kropp, mat heele tiden. (hvertfall så gjør jeg det) fins ikke mere slitsomt enn å skikke på klokka for å se hvor lenge siden man spiste eller hvor lenge siden man tok noen øvelser for å kjenne seg "lettere"! Kjenne på kroppen om man fortjener mat (noe man(jeg) sjeldent gjør), men noe jeg MÅ få til for å kunne få det normale tilbake.


Her om dagen fikk jeg en tlf samtale, noen lurte på hva som feilte den pga personen kastet opp etter hvert måltid! Personen spurte meg pga regnet med at jeg hadde vært borti det eller kjente til "symptomene" ? :O Hvorfor og hvordan skulle jeg vite om det ? - Bare fordi jeg har SF ? Så skulle jeg vite om det ... Nedvergende ;`( Og FREKT!!! Kunne ikke blitt mer såret eller skuffet. Folk vet ikke hva jeg sliter med eller hva jeg må igjennom HVER ENSTE dag for å få livet tilbake. Føler folk bagatelliserer det!! Trist! Og når den personen endelig  ringer meg (familie), så er samtalen om seg selv ? Ikke spør meg hvordan jeg har det - SKUFFENDE!!! Så lei av at andre hele tiden tror jeg har noe å gi og gi og gi hele tiden , og ikke få noe tilbake... Jeg også trenger det! Men nå kjenner jeg at jeg må isolerer jeg meg fra de som skuffer meg hele tiden. Har ikke tid eller ork til å leve opp til både det ene og det andre - må få meg selv på beina før jeg kan g andre noe som helst! 


Drit og dra!


Innerst inne håper jeg vel bare at de skal bry seg litt og spørre meg om hvordan jeg har det!


Om jeg skal dra fram noe positivt så må det være at det enda er varme grader ute ;D
Og kanskje at jeg kan ta med meg de måltidene jeg klarer alene som en mestring (om jeg bare kunnet kjent på det som en god ting)


Go`hælj <3