Familiesamtale!

Dette var en samtale jeg har gått å gruet meg til , noe jeg egentlig ikke hadde veldig lyst til. Men nå er det gjort - om jeg gjorde for min del., demmes del eller begges del vet jeg ikke. Uansett er det en god følelse å være ferdig! Fikk jo sagt litt, og litt ble jo sagt,  (både positive og litt negative) og kanskje fikk de litt annet syn på dette trollet jeg fighter og kriger med hver time og hver dag! Syns det blir så mye fokus, det syns jeg ikke noe om. alt er bare mat MAT MAAAAT -.- lei av å snakke om mat .. phu! Lei av å spise mat - lei av kjenne på angsten som følger med metthetsfølelsen - lei av SS - lei tvangstanker - lei SPISEFORSTYRRELSER!! 
Lurer på hvordan det er å være frisk "frisk" - vil jeg bli frisk, eller vil jeg leve livet som syk "syk" ? Kjenner frykten tale. Hvem er det jeg jobber så iherdig for - hvem er det som ønsker mest at jeg skal bli frisk - samboeren min, familien min, mine venner eller meg :O Jeg må si jeg er veldig i tvil! Noen dager er lettere enn andre - kunne ikke alle bare vært enkle å komme igjennom da, da hadde jeg slippet alt dette slitet. Er ikke bare meg dette tærer på , men alle andre rundt meg også. 


§ Me against the word §





Kunne ønske jeg hadde vinger og bare kunne fly min vei.
Ikke flykte fra sykdommen, men ta den med meg og etterlate den ett sted , i ørknen f.eks :)


Etter helgen`s turbulense tid - trenger jeg nå å begynne å samle på mine søte rosa, lilla, blå, grønne og gule sommerfugler på nytt!!





Jeg tenker på og går for mitt motto - Som er :
Det blir bedre!


Prøver meg på :
Positive tanker.
Positive ord.
Positive handlinger.
Positive dager.
Positive Flash Card`s
Positive gjøremål.


PRØVER å holder fokus og står på for hvert minutt, hver time, hver dag ..


I mitt hode er jeg rett og slett GAL sliten og trøtt på livet`s vanskelige gange......

Hjelp (er)

Kan ikke si meg noe annet enn - HEKTA , dag som natt ....
Er kanskje ikke så dumt, en hjelpene(hånd) i vanskelige tider.
Sånn at jeg slipper symptomforskyvning.
Ett avbrekk :) Konsentrasjon om noe annet.
Ett bra hjelpemiddel for meg i helgen <3

Avhengig  :O

  

Nå er TBBT (The Big Bang Theory) akkurat ferdig nedlastet <3
Yndlings serie`n - kose meg resten av kvelden alene ;O)

Matinntak(et)

Pizza på Torsdag gikk , ehm , bedre enn forventet. Men dagen før og tiden før, var jeg helt ødelagt. Søvnvansker og risting i kroppen. SLITEN! Men pizza`en gikk overraskende bra. Kjente bare litt til angst i halsen , ansiktet og hendene. Så ble vel positivt overrasket av å spise ut ;D Tror jeg :O Føler jeg går å venter på noe forgjeves, kommer det eller kommer det ikke. Er jeg blitt vant allerede eller kommer det plutselig , uten forvarsel. Angst for angsten ?? Blir ikke mindre gal av å vente på noe, som kanskje ikke kommer, eller som har kommet eller som forsvant. Kom det i mildere grad enn før, enn forventet. Klarte jeg å håndtere det uten å vite om det. Mange MANGE titusener spørsmål. Får vel slutte å vente da . Eller noe :O)


Jaja, nå er det helg igjen - hjemme"alene"helg - kvelder.
Har akkurat laget meg middag - ja dere leste riktig, laget selv, ikke noe ferdig laget her i hus! Spiste opp alt, selv om jeg var mett. Mestring ? Burde kanskje kjent på den, men fins ikke -.- Hatt en fin morgen med min kjære idag. Vi har styrer og ordnet og vasket i heimen - sammen :D Veldig trivelig. Ser hverandre never ever lengre. Så ikke dumt å finne på ting sammen når vi først har kjangs begge to <3 Solen skinner og jeg har ikke ork eller lyst til å gå ut. What`s going on? Jeg som elsker å være ute i naturen og nyte god musikk og traske i skog og mark - utfordre skogens konge :P Eller møte på andre skogs dyr <3 Men da slipper jeg kanskje å bekymre meg for veiing og ND (næringsdrikker) til uka. Må bevise at jeg kan legge på meg UTEN ekstra næring. HATER DRIKKE! HATER VEKTOPPGANG ;`( Dilemma ...... 

Tenker atte jeg må begynne å ta ting folk sier med en klype salt - sånn at jeg slipper å bli mere skuffa.Tåler det ikke!!! Det gjøre det enda vanskelig for meg. Kan ikke la ting gå inn på meg - men guri å vanskelig. Er ikke mye som skal til får å trykke meg lengre på dypt farevann. Kan bli farlig, kjenner jeg. Skal ikke la meg knekke av noen andre. Skal ikke la noen vinne - utenom meg selv. Trenger bare positive ting å forholde meg til. Skal vinne denne kampen :D Jiiiiiiihaa! Selv om jeg må ta time for time og dag for dag. Ikke noe langsiktig! Tenke "her og nå" =) 

JULEN kjem <3 har allerede begynt å planlegge litt hva jeg har lyst til å gjøre måndene fram til jul. Juleverksted i heimen :) Lage julepynt og julebakt (kanskje) se hvordan helsa tar det. men veldig lyst da :) Liker veldig veldig godt å være på kjøkkenet, men har igrunn ikke likt det noe særlig etter sykdommen kom ut. Den styrer altfor mye ;`(  Men juleverksted høres trivelig ut :) Leste i Interiør bladet "Isabella" - adventstiden - juleideer - søtt og godt ;O) Mye spennende og veldig inspirerende! SÅ =) Får ta det som det kommer!

Nei, dere lesere får ha ne super duper Lørdag`s kveld hva enn dere skal <3
* Noen som skal noe spennende da?
* Noen som har noen ideer jeg kan bedrive alene tiden med?
* Noen som har noe positivt om seg selv å fortelle? :D
- Det gleder alltid ett varmt og sårt hjerte ..

c",)

Mista på veien .....

Hatt en litt sånn, ehh defuse dag igrunn, vet ikke helt hvilket ord jeg skal bruke. Vært å tatt Gastroskopi idag - ubehagelig! Men gikk overraskende bra ;D Angsten hang ikke over meg, en lettelse! Vet ikke hva slags svar jeg ønsker mest :O Enten er det reelt eller så er det "annabell" (SF)som gjør ubehaget ..... Hva er værst ? Det hemmer meg så , både sosialt og med meg selv, føler meg ekkel, og da kommer skammen og flausen ... -.- LEI av slim"trollet" !!!


Hadde en veldig god følelse på slutten av dagen idag , så tror jeg mistet gleden på vei hjem ;`( den er ikke tilgjengelig her hos meg nå ihvertfall. Og den har ikke vært det siden jeg kom hjem. Trodde kanskje humøret skulle bli bedre med en skogstur, men igrunn så gjorde den ikke det. Men tur ble det - tvang eller glede - Godt spm!! På turen gikk jeg å tenke på alt mellom himmel og jord . men kanskje mest kommende Torsdag , da skal vi nemlig UT å spise på Peppes , og jeg har da allerede spist (i mitt hode) denne pizza og drikki denne brusen (som vi heelt sikkert på bestille )og dessert >_< Har ikke spist ute blant andre på , tja, over 1 år, og jeg GRUER meg. Kunne heller da ønske at vi kunne bestilt den , sånn at vi kunne spist den på sykehuset isteden!!! ARGH ;`( HVORFOR MAT ? ;`( Hvorfor er det så vanskelig ? Mat er jo til for å hjelpe deg , gjøre deg glad , gi deg energi , livsgnist og kunne kjenne på følelser.. Vil ikke kroppen min det?


Men , øvelse gjør mester ? :D


Mat = Medisin ....




Nå skal jeg nyte stillheten , mens jeg enda er hjemme alene , og styre med min nye HTC tlf :D Stolt da - kry ... Hihi <3


Snart natta - så god natt lesere :D

Whyyyyyy ...

Hvorfor er det så vanskelig å la være å titte på matoppskrifter og KCAL innhold på disse matvarene O_o ? Kikker og kikker til øyne går på kryss og tvers. Og hvorfor er det så vanskelig å spise mat hjemme og ikke såå vanskelig på enheten - hvorfor kan jeg ikke tillate meg selv å spise mat. Mat = medisin. Men det fungere dårlig å si det selv hjemme. På enheten har jeg ikke noe valg, skulle vært sånn hjemme også! Skulle hatt folk som hang over meg og beit meg i rumpa om jeg ikke inntok alle måltider som jeg skal i løpet av dagen. Ikke bare falle tilbake til mitt / SF dumme spisemønster. Fortjener jeg ikke mat som alle andre - er jeg mindre verdt, er det derfor jeg ikke får "lov" ? Hva er forskjell på meg og andre ? Hvorfor skal det være så vanskelig å lage seg mat og sette seg ned og nyte .. Hva skal til ? -.- Helger er ikke like trivelige som før merker jeg. Venter bare på at mandagen skal komme, sånn at jeg kan ha den hjelpen rundt meg som jeg skal ha. Selv om jeg ønsker å kunne klare dette på egenhånd. SKAM! Er så redd for om jeg får til alle måltidene hjemme, så ender det i selvskading pga å kjenne på metthetsfølelsen - er det derfor jeg ikke får til å spise fordi jeg ikke ønsker at det skal ende blodig ? >_< Føler meg ikke tilstrekkelig på noen plan. Selv om jeg kjenner at jeg har mere energi og mere livsglad, noe som jeg liker veldig godt - så får jeg det ikke til - FRUSTRERT . Elsker å ha energi og overskudd til å gå tur og prøver å være sosial. Likær skog og mark - likær runda "mi" i skogen. Løpe runda mi jeg hadde når jeg var "frisk" (ere) likær å kunne vise meg i skogen. Tar på god musikk på øra og bare nyter høstturene <3 Håper å kunne få til helge planene mine denne helgen + KP fra enheten og ikke bare SF sin KP! Har snakket med ett par venninner om vinkveld i aften - er evigheter siden sist. Har så lyst å kunne føle på at jeg mestret denne helgen med avtalene - selv om jeg så og si gjorde det forje helg, men da vant SF over meg ;`(

<3 Tenk positive tanker - gjør positive ting - si positive ord - og det positive GROR <3


 Ut på tur aldri sur :D

Er klar for å hoppe hinter for utfordringene i helgen :O)

VIL NÅ HELGE MÅLA MINE!!

Veiing på Mandag :S
Vektkrav ... >_<
Men det er jo derfor jeg er der - får å bli frisk og FIIIIN :D

Go`lørdag alle man <3

kampen

Kampen om å bestige fjellet, toppen av grenen, toppen av stigen , toppen av treet, kampen om å få livet til tilbake - rett og slett. Den kampen er hard, tøff, slitsom, morsom, utfordrende, spennende, skummel, tragisk, berg og dalbane, svinger hit og ditt, noen ganger som en kaste ball mellom personer - kampen kan komme borti det meste på sin vei! Akkurat nå står jeg i den svingete landeveien mellom berger og daler ... Jeg kriger hver dag,  jeg vil stå på egne bein,  jeg vil tørre slippe meg løs,  jeg vil tørre vise hvem jeg er ,  jeg vil tørre å finne meg selv ,  jeg vil tørre å leve livet. Jeg  vil tørre å nyte , jeg vil tørre å smake , jeg vil tørre å være Renate! Hvor er Renate - hvem er Renate ? Hvordan finne Renate når udyret står i veien på alle kanter - udyret kommer alltid fram i lyset når livet smiler på en eller annen måte - TRAGISK! Udyret "Annabell" er ikke velkommen - aldri vært og kommer aldri til å bli det.  KlausHansen kommer også stadig på besøk når man minst aner eller forventer det! Og ikke minst ikke ønsker det! Klaus har ligget å ulmet siden Onsdag (siden skog turen med gruppa) selv om det var en koselig tur, var det mange utfordringer som ble satt på prøve - Biltur, masse mennesker, mat, drikke og andre ting som følger med på turer - DET SØTE >_< Som feks : brus, sjokolade, kakao og marsmellows (eller hvordan det skrives) - så igår på gruppedagen på enheten, ulmer Klaus i ytterkanten og braser litt og litt ut i løpet av dagen, jeg venter fortsatt på det STORE utbruddet. Igår kom bare gråteutbruddet - hulking og puste vansker, hyperventilerer, svetter, kjenner på nummen-heten , skammen, redsel, trangen på å hyle og skrike, trangen på å være alene ? - trangen på luft, trangen på frihet. Musikk er en god hjelper om dagen - konsentrasjonen om å få med meg hva sangen handler om osv hjelper meg på disse bilturene fram og tilbake til sykehuset. (stort sett) Og rytmen gjør meg glad - takten er påvirkende :D Kjemperomlivetmittilbake hver eneste dag!


   Prøver å Bestige toppen av fjellet HVER dag!

Dessert .....

Mandag og Torsdag er det dessert på enheten istedenfor søtt mellom måltid.

Idag var det gèle med vaniljesaus - noe jeg syns var VELDIG VANSKELIG!!! ;`(

Tragisk at noe kan ødelegge så mye.

Det er jo normalt å spise. Men ikke for meg.

Men hva er normalt for meg da :O

Vektoppgang - WÆÆ.. Takler så dårlig da...

Skadefri i 8dager - YEEEY :D

Arra begynner å gro - de klør, og det er jo en bra ting!

Mine krigsarr "forsvinner".

Og sånn håper jeg det blir.

Kjenner trening`s trangen biter meg i rumpa.

Noe jeg både tenker positivt OG negativt om.

Trener jeg for mye, blir det mere mat + ND >_<

Og stiller jeg ikke på disse vektkrava hver uka, kommer denne "tenkepausen" inn.

Så vet ikke hvor mye "glede" denne treningen kan gi meg.

Og kjenner jeg på denne metthetsfølelsen kommer skadetrangen inn,

da tenker jeg at trening er en bedre og lurere idè!!

TURBULENT!!

WHAT TO DOoooO ... ?

Imorgen begynner det ei ny ei i gruppa vår.

(Enda flere i rommet på samme tid) >_< 

;`(

Noe jeg sliter så med. Da kommer Klaus"hansen" på besøk-

ANGSTEN OG KLAUSforbien min sitt navn.

Og på Tirsdager har vi grupper stort sett hele dagen -.-

Grufull dag i vente.

*Meen, håpe på det går bra*

Nå er vi 6jenter i gruppa . og da er det enda 2 plasser igjen som skal fylles opp.

Kommer to til i løpet av 1 mnd!

Enda mere å jobbe med!!

Ikke bare mat som er imOt meg .....