Roper ikke høyest .........

Kunne ønske jeg hadde noen jeg kunne støttet meg på.. Har ikke noe familie å støtte meg på eller som jeg kan snakke med.. De tar aldri kontakt, så har ikke behov for å "krype til korset" og legge ut om MITT liv og MINE problemer - de bryr seg ikke like vel !!! Kan ikke få sagt ofte nok om hvor skuffa  jeg er ;`( Prøvde å fortelle mamma litt for ca en ukes tid, bare for å se om henne kunne råde meg litt eller vise på en måte at henne brydde seg - men neida, eneste henne sa, OK... What the F... :/ Tror ikke de skjønner noen ting - de er helt blanke .. De viser meg NULL interesse.. Eneste de snakker om er deres liv og deres hverdag, altså, "meg meg meg meg" ..... Tenker kun på seg sjæl..... Kunne ønske jeg ikke lot det gå innpå meg, men jeg eier vel noe de ikke har - SAMVITTIGHET!! Forlanger ingenting, har alltid tatt vare på meg selv, er vel kanskje nå jeg kunne trengt det som sagt, men får klare meg sjæl.... Merker at jeg ikke klarer å legge det fra meg, der følger meg dag inn og dag ut..Merker også at jeg ikke klarer å la være å spørre dem om hvordan de har det.. Får likevel ikke noe respons tilbake.. mega trist! Meen er optimist og skal klare meg livet ut ;D

Føler meg egoistisk for at jeg vil at de skal bry seg... Er jeg det ??

Tenkepause ?? :O 

Neinei - det har jeg ikke kjangs til... Klarer meg ikke uten enheten i bakhånd.. Så dette skal jeg klare.. Vektoppgang må til for at jeg skal få beholde plassen min.... Jobbe jobbe jobbe!!! Vektoppgang, selv om jeg HATER det .. ND (næringsdrikker) er jeg mått begynne på også -.- DET burde hjelpe meg oppover!

Er middagene jeg sliter med når helgen kommer... klarer ikke å lage meg FULL middag.. Er så altfor enkelt å la noe ligge igjen.. Tror jeg er så smart når jeg legger noe igjen.. Er jo bare dum, vet jo det, men klarer liksom ikke helt å gjøre noe med det alene! Støtte hadde vært supert ;O)

Føler jeg tar for mye og for stor plass .. Hvor hører jeg til - hvor passer jeg inn? !! ROTLØS heter det så fint.

Tenk å kunne få noe igjen av alt det jeg gir av meg selv - har snart ikke mer å gi om jeg ikke får noe påfyll!

Når speilet lyver .....

Belive it!!

Det er en av de viktigste tinga i hverdagen - tro på det - tro på deg selv.

§ Ikke vanskelig å gi råd - men å følge dem selv.

Akk sånn som å lage mat - ikke vanskelig.

Men vanskelig å lage det du selv skal spise !!

Se på deg selv i speilet - hvem ser du ?

§ deg selv eller det du tror du er ?

Hvordan ser jeg egentlig ut ..

Ser jeg meg selv i speilet - eller ser jeg Anna Bell?

Jeg kan se på andre og tenke - sånn vil jeg også se ut.

Lyst til å være ei jente og kunne godta å ha former.

Jeg vil kunne godta å unne meg noe godt - og nyte det!

Ikke bare spise det fordi jeg MÅ.

Jeg ønsker å kunne gå i butikken og handle som andre "normale" ....

Ønsker å kunne gå på cafè og spise lunsj og ta en kaffe

Vil gå på kino og spise godis

og NYTE DET!!!

Vil kunne gå ut å spise en romlemantisk middag med min kjære.

Bestille en flaske vin

og NYTE DET!

Kan jeg noen gang få være "normal" - igjen ?

Helgen er over - og KP er så og si i boks ;D

Kanskje noe huller - men MYE bedre enn de 2 forje helgene.

Mestring!!

Om jeg bare kunne klart å kjenne på den følelsen.

Den kommer vel for en dag ;O)

- Det å overvinne frykten er en vanskelig oppgave!!!

Bekymringer er som spedbarn,

de vokser bare når de pleies.

Ha en smuuuuud Søndag <3

§ Positivt §

♥♥░(¯`:´¯)░♥ ♥ Have a Magic Day Dear Friends ✫☆҉↘‿↗⁀✫♥
♥ (¯ `•.\|/.•´¯)♥
░(`✿◠‿◠).•´¯)░ ✩*⁀♥✶! ✶♥⁀*✩
.♥ (_.•´/|\`•._)♥ 
...★~ ♥☮ ♥ ~★ ❤




Ingen KAN velge din lykke, men bare deg selv.
Lykke er i dine egne hender - ta det


Det er ikke ansiktet, men uttrykkene på det.
Det er ikke stemmen, men hva du sier.
Det er ikke hvordan du ser i denne kroppen, 
men den tingen du gjør med det!
DU ER VAKKER <3

Skille mellom spiseforstyrrelsen og meg selv

Ikke lett å finne ut av hvem som er hvem - noen ganger selvfølgelig merker jeg forskjell, men de er vanskelig å skille. Noen som klarer dette ? Hvem snakker når og hvem ønsker hva .. Ser meg selv noen ganger i speilet , men da spretter A.B kjapt fram - bare for å vise noe som ikke gjenspeiler meg selv. Tør jeg å leve med bare meg selv noen gang - eller er A.B blitt ett for trygt følges"venn" .. Er A.B trygg å ha med seg livet ut , eller skal jeg kaste henne av i neste sving .. Kommer jeg til å få det bedre da - hva venter på andre siden :O


Pårørende , kunne ønske jeg kunne vise dem personlig hvordan det er å leve med spiseforstyrret "person" inne meg .. Skjønner godt at de ikke kan forstå hvordan jeg har det. Men de gjør det ikke lettere med å bare jatte med og late som de forstår. Det er irriterende!! Kunne ønske jeg kunne "gi" dem A.B for noen timer, eller kanskje en hel dag - sånn at de kunne kjent / følt hvordan jeg måtte krige og kjempe hvert minutt, hver time og hver eneste dag! Kanskje de hadde "sett" på meg annerledes..... Eller hjulpet meg.... Hører aldri noen ting fra familien, utenom mamma (annenhver dag) og pappa (hver fredag) (men ikke igår - hmm) Syns det er kjempe trist .. Men hvis noe skjer med de, så kontakter jeg dem med en gang for å høre hva som skjer og hvordan det er med de og gjerne utover noen dager ... Virker ikke som de bryr seg som jeg gjør med de.. Kanskje jeg også skal slutte å bry meg .. Eneste dagene jeg tilbringer hjemme - er helgene, selv da tar de ikke kontakt for å be meg på besøk, eller komme hit, eller bare for å høre hvordan det går .. Blir så skuffa - er så lei av å bli skuffa! Slutte å la det gå innpå meg -.- Men hvordan .. Phu! Trist er det ihvertfall .....


Dro på skattejakt i byen idag og endte opp med to par øredobber ;)) Moro moro!! Hjalp litt på humøret <3 § It`s not shopping - is therapy § 


Go`helg - nyt høstværet - innenfra eller ute ;D

§ LIVET § - ingen dans på roser

Just HATE this weekend!! Maten tar knekken - den tar rett og slett kaka ٩(●̮̮̃•̃)۶٩(●̮̮̃•̃)۶ 


Hvorfor skal mat være så forbanna vanskelig - det er jo normalt (sier alle) Men i mitt hode er mat bare overlevelses middel, som jeg ikke klarer eller har ork til å ta stilling til.
Depresjon er noe jeg sliter veldig med fortiden. Den tar ifra meg alt håp og all motivasjon. Bare lyst til å ligge i senga, ha ro og fred rundt meg. Vil bare være meg .. Men hvem er jeg ? Trollet i meg har tatt over fullstendig - den gjør hverdagen jævlig for meg. Vil gi opp - mens Renate prøver å presse seg fram - men A.B styrer og styrer - kveler meg med slim og tar hode mitt med på karuseller og hiver meg på dypt vann .. Jeg drukner! Hvorfor skal alt være så vanskelig ;`(


It`s hard to answer the question
"what`s wrong" When nothing`s right. 




JEG ER SJEFEN!


- Det står det på mitt bordkort her hjemme.


Jeg vil styre over mitt eget liv.
Min egen hverdag.
Mine egne valg.


Helgen er her og jeg må selv ta ansvar for inntak av næring og væske.
Ett av måla for helgen er at jeg skal spise ett måltid hver dag med min samboer
(noe som jeg ikke har gjort på veldig veldig lenge)
Så enten lunsj eller kveldsmat skal inntas rundt spisebordet som er dekt på!
Vi har avtalt at vi skal legge puslespill til måltidene sånn at det ikke blir så mye fokus på denne maten og at vi må sitte å se på hverandre. Utfordrende! Kan jo ende både positivt og negativt.. Spennende igrunn ;O)


§ Morningen er her og jeg koser meg med tegnefilm og kaffekos § ;D




Jeg tenker atte jeg skal holde fast på mine søte små sommerfugler i helgen <3


  

Familiesamtale!

Dette var en samtale jeg har gått å gruet meg til , noe jeg egentlig ikke hadde veldig lyst til. Men nå er det gjort - om jeg gjorde for min del., demmes del eller begges del vet jeg ikke. Uansett er det en god følelse å være ferdig! Fikk jo sagt litt, og litt ble jo sagt,  (både positive og litt negative) og kanskje fikk de litt annet syn på dette trollet jeg fighter og kriger med hver time og hver dag! Syns det blir så mye fokus, det syns jeg ikke noe om. alt er bare mat MAT MAAAAT -.- lei av å snakke om mat .. phu! Lei av å spise mat - lei av kjenne på angsten som følger med metthetsfølelsen - lei av SS - lei tvangstanker - lei SPISEFORSTYRRELSER!! 
Lurer på hvordan det er å være frisk "frisk" - vil jeg bli frisk, eller vil jeg leve livet som syk "syk" ? Kjenner frykten tale. Hvem er det jeg jobber så iherdig for - hvem er det som ønsker mest at jeg skal bli frisk - samboeren min, familien min, mine venner eller meg :O Jeg må si jeg er veldig i tvil! Noen dager er lettere enn andre - kunne ikke alle bare vært enkle å komme igjennom da, da hadde jeg slippet alt dette slitet. Er ikke bare meg dette tærer på , men alle andre rundt meg også. 


§ Me against the word §





Kunne ønske jeg hadde vinger og bare kunne fly min vei.
Ikke flykte fra sykdommen, men ta den med meg og etterlate den ett sted , i ørknen f.eks :)


Etter helgen`s turbulense tid - trenger jeg nå å begynne å samle på mine søte rosa, lilla, blå, grønne og gule sommerfugler på nytt!!





Jeg tenker på og går for mitt motto - Som er :
Det blir bedre!


Prøver meg på :
Positive tanker.
Positive ord.
Positive handlinger.
Positive dager.
Positive Flash Card`s
Positive gjøremål.


PRØVER å holder fokus og står på for hvert minutt, hver time, hver dag ..


I mitt hode er jeg rett og slett GAL sliten og trøtt på livet`s vanskelige gange......

Hjelp (er)

Kan ikke si meg noe annet enn - HEKTA , dag som natt ....
Er kanskje ikke så dumt, en hjelpene(hånd) i vanskelige tider.
Sånn at jeg slipper symptomforskyvning.
Ett avbrekk :) Konsentrasjon om noe annet.
Ett bra hjelpemiddel for meg i helgen <3

Avhengig  :O

  

Nå er TBBT (The Big Bang Theory) akkurat ferdig nedlastet <3
Yndlings serie`n - kose meg resten av kvelden alene ;O)